Jordvipere

Jordvipere
	Atractaspis engaddensis
	Nomenklatur
	Atractaspididae; Günther, 1858
	Populærnavn
	jordvipere
	Hører til
	avanserte slanger, ; Alethinophidia, ; slanger
	Økologi
Antall arter:	66
Habitat:	gravende
Utbredelse:	Afrika, Sørvest-Asia
	Inndelt i
	Amblyodipsas; Aparallactus; Atractaspis; Brachyophis; Chilorhinophis; Elapotinus; Hypoptophis; Macrelaps; Micrelaps; Poecilopholis; Polemon; Xenocalamus;

Jordvipere er en familie av giftige slanger som hovedsakelig er utbredt i Afrika sør for Sahara, men det finnes også noen arter i Sørvest-Asia.

Disse slangene er forholdsvis små, med en kroppslengde på 30–100 cm. De lever for det meste underjordisk, for eksempel i gangene til gnagere. Skjellene er glatte, og øynene små. Hodet er lite og spisst, og har omtrent samme diameter som kroppen.

Oppbygningen av giftorganene varierer mye. Slekten Atractaspis er kjent for at gifttennene kan svinges ut til siden, slik at de kan bite med munnen nesten lukket. Dette er antakelig en tilpasning til å jakte på gnagere i trange ganger, men gjør også at de kan bite mennesker som holder dem bak hodet. En må derfor aldri prøve å fange jordvipere med hendene. Bitt av jordvipere er svært smertefulle, men sjeldent dødelig for mennesker.^[1] Giften hos flere arter inneholder sarafotoxin, som ligner på pattedyrenes endotelin. Hvis et menneske dør av et jordviperbitt, inntreffer som regel døden innen én time på grunn av hjertesvikt.^[2]

En velger her å regne jordviperne som en egen familie, men systematikken er svært omstridt. De ble tidligere fordelt mellom snoker (falske jordvipere – underfamilien Aparallactinae), og hoggormfamilien (ekte jordvipere – underfamilien Atractaspidinae). Vidal et al. regner jordviperne som en underfamilie av Lamprophiidae; en familie som ellers omfatter mange afrikanske snoker.^[3] Zaher et al. opprettholder derimot familien Atractaspididae i sitt forslag til ny systematikk for de avanserte slangene.^[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ A.E. Leviton m.fl. (1992). Handbook to Middle East Amphibians and Reptiles. Society for the Study of Amphibians and Reptiles. ISBN 0-916984-23-0.
^ F. Ducancel og M. Goyffon (2008). «Les venins de Atractaspis» (PDF). Med Trop. 68 (4): 340–347. ISSN 0025-682X. ^{[død lenke]}
^ N. Vidal m.fl. (2008). «Dissecting the major African snake radiation: a molecular phylogeny of the Lamprophiidae Fitzinger (Serpentes, Caenophidia)» (PDF). Zootaxa (1945): 51–66. ISSN 1175-5334.
^ H. Zaher m.fl. (2009). «Molecular phylogeny of advanced snakes with an emphasis on South American Xenodontines: a revised classification and descriptions of new taxa». Pap. Avulsos Zool. 49 (11): 115–153. ISSN 1807-0205. doi:10.1590/S0031-10492009001100001.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Jordvipere i Global Biodiversity Information Facility
(en) Jordvipere hos Fossilworks
(en) Jordvipere hos ITIS
(en) Kategori:Atractaspididae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Atractaspididae – detaljert informasjon på Wikispecies
Tetrapod Zoology – Side-stabbing stiletto snakes

[1] A.E. Leviton m.fl. (1992). Handbook to Middle East Amphibians and Reptiles. Society for the Study of Amphibians and Reptiles. ISBN 0-916984-23-0.

[2] F. Ducancel og M. Goyffon (2008). «Les venins de Atractaspis» (PDF). Med Trop. 68 (4): 340–347. ISSN 0025-682X. ^{[død lenke]}

[3] N. Vidal m.fl. (2008). «Dissecting the major African snake radiation: a molecular phylogeny of the Lamprophiidae Fitzinger (Serpentes, Caenophidia)» (PDF). Zootaxa (1945): 51–66. ISSN 1175-5334.

[4] H. Zaher m.fl. (2009). «Molecular phylogeny of advanced snakes with an emphasis on South American Xenodontines: a revised classification and descriptions of new taxa». Pap. Avulsos Zool. 49 (11): 115–153. ISSN 1807-0205. doi:10.1590/S0031-10492009001100001.

[1]

[2]

[3]

[4]