Jordskokk
| Jordskokk | |
|---|---|
 Toppen av planten |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Helianthus tuberosus L., 1753 |
| Norsk(e) navn: | jordskokk, knolljordskokk |
| Hører til: | kurvplantefamilien (Asteraceae), Asterales, Asteridae, tofrøbladete planter, blomsterplanter, karplanter |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | hele verden |
Jordskokk (Helianthus tuberosus) er en flerårig urt i kurvplantefamilien. Planten kommer fra Nord-Amerika og blir dyrket for rotknollene.
Knollene er ujevne og ligner litt på store ingefærrøtter. I motsetning til de fleste andre knoller inneholder de ikke karbohydratet stivelse, men inulin (må ikke forveksles med insulin). Derfor er jordskokk en viktig kilde for industriell fremstilling av fruktose. Det gjør også at de lett går i oppløsning ved koking, og at enkelte kan få tarmgass av dem.
Innhold |
Historie [rediger]
Jordskokken ble dyrket av urinnvånere i Nord-Amerika. Europeerene oppdaget den da den franske oppdageren Samuel de Champlain fant dyrket jordskokk ved Cape Cod i 1605.
Dyrking [rediger]
Jordskokken er lett å dyrke. Til forskjell fra poteter tåler den å overvintre ute. Den enkleste måten å dyrke den på er å spa opp åkeren hver høst og samle inn det som finnes av større røtter. Neste år vil det spire av de bitene som ble igjen i åkeren. Jordskokken gir rikelig med næringsrike knoller og trenger mye gjødsel. Den har også godt av å bytte voksested med jevne mellomrom.
Jordskokken sprer seg både med knoller og frø. Knollformering er sikrest, men den selvsår seg også relativt ofte.
Bakgrunnsstoff og kilder [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Helianthus tuberosus – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Helianthus tuberosus – detaljert artsinformasjon |
