Jonisk gresk
Jonisk gresk var en gammelgresk dialekt som ble snakket særlig i Jonia på vestkysten av Anatolia og på de fleste øyene i Egeerhavet. Det var nært beslektet med attisk gresk. Ved siden av attisk er jonisk den viktigste litterære dialekten i antikkens Hellas før koinéperioden, «fellesspråket», som ble det felles tale- og administrasjonsspråket i den hellenistiske epoken. Jonisk ble ofte benyttet i epos, skjønt da med innslag av andre dialekter, særlig aiolisk gresk, elegi og jambedikting, samt i eldre prosa, som eksempelvis Herodotos og Hippokrates.
Historie[rediger | rediger kilde]
Jonisk dialekt synes å ha spredt seg fra det greske fastlandet over Egeerhavet på den tiden da den doriske innflytelsen begynte å gjøre seg gjeldende, en gang rundt 1000-tallet f.Kr.
Mot slutten av de mørke århundrer i Hellas på 400-tallet f.Kr. utgjorde vestkysten av Anatolia, sammen med øyene Khíos og Samos, hovedområdet for jonisk gresk. Den joniske dialekten ble også snakket på øyene over det sentrale Egeerhavet og på den store øya Euboea som lå nært inntil det greske fastlandet og nord for Athen. Dialekten ble snart spredt av jonisk kolonisering til områder i den nordlige delen av Egeerhavet, Svartehavet og til den vestlige delen av Middelhavet.
Den joniske dialekten er generelt oppdelt i to betydelige tidsepoker, gammeljonisk og nyjonisk. Overgangen mellom de to er ikke klart definert, men en gang rundt 600 f.Kr. er et godt anslag.
Eposene til Homer, Iliaden, Odysseen, og de homeriske hymnene, og tekstene til Hesiod ble alle skrevet i en litterær dialekt som kalles for homerisk gresk eller episk gresk, og besto hovedsakelig av gammeljonisk, men med en del lån fra den aiolisk dialekten i nord. Poeten Arkhilokhos fra øya Paros skrev på sen gammeljonisk.
De mest kjente av de nyjoniske forfatterne var Anakreon, Theognis, Herodotos, Hippokrates, og i romersk tid, Aretaios, Arrianos, og Lukianos.
Jonisk skaffet seg prestisje blant gresktalende grunnet av dets tilknytning til språket som ble benyttet av både Homer og Herodotos, og det nær lingvistiske slektskapet til den attiske dialekten som ble snakket Athen. Det ble ytterligere forsterket av skrevereformen som ble igangsatt i Athen i 403 f.Kr. hvor det gamle attiske alfabetet ble erstattet av det joniske alfabetet, slik som det ble benyttet i byen Miletos. Dette alfabetet ble til sist standardalfabetet, og dets bruk ble ensartet og uforanderlig i løpet av koinetiden. Det var også dette alfabetet som ble benyttet i de kristne evangeliene og Apostlenes gjerninger.
Fonologi[rediger | rediger kilde]
Vokaler[rediger | rediger kilde]
Urgresk ā → jonisk ē. — dorisk, aiolisk: ā består. — attisk: ā etter e, i, r, men ē andre steder.[1]
- Attisk νεᾱνίᾱς — jonisk νεηνίης "ung mann"
- Opprinnelig og dorisk ἁ (ᾱ) → attisk-jonisk ἡ "det" (hunkjønn entall)
- Opprinnelig og dorisk μᾱτηρ → attisk-jonisk μητήρ «mor»
Urgresk e, o → jonisk ei, ou:[2] Kompensasjonsforlengelse etter tap av w i sekvensene enw-, erw-, onw-, orw-. — attisk: e, o er ikke forlenget.[3]
- Urgresk κόρϝᾱ[4] → attisk κόρη — jonisk κούρη «pike»
- *ὄρϝος → ὄρος — οὔρος «fjell»
- *ξένϝος → ξένος — ξεῖνος «gjest, fremmed»
Jonisk fjerner tidvis innledende aspirasjon (urgresk hV- → jonisk V-).[5]
- Urgresk *hāwéli-os → attisk hēlios — homersk (tidlig jonisk) ēélios «sol»
Jonisk kontraherer mindre ofte enn attisk.[6]
- Jonisk γένεα — attisk γένη «familie»
Konsonanter[rediger | rediger kilde]
Urgresk kʷ før a, o → jonisk k. — attisk p.[7]
- Urgresk *ὀκϝω → jonisk ὄκως — attisk ὅπως «på hvilken måte»
Urgresk ky, khy → jonisk ss. — attisk tt.[8] Dette joniske trekket ble videreført koinegresk.
- Urgresk τάκι̯ω → jonisk τάσσω — attisk τάττω «Jeg ordner»
Grammatikk[rediger | rediger kilde]
Ordorden[rediger | rediger kilde]
- Jonisk hadde en meget analytisk ordorden, kanskje det mest analytiske innenfor de antikke greske dialektene.
Ordliste[rediger | rediger kilde]
- ἄβδης ábdês svøpe, plage (Hipponax .98)
- ἄεθλον áethlon (attisk ἆθλον athlon pris)
- ἀλγείη algeíē sykdom (jamfør attisk ἀλγηδών algēdṓn pain) Algophobia
- ἄμπωτις ámpōtis ebb, bli sugd tilbake, eksempelvis av havet (attisk anápōtis, verb anapínō) (koine, moderne gresk ampotis)
- ἄνου anou (attisk ἄνω ánō, opp)
- Απατούρια Apatoúria panjonisk festival (se også Panionium )
- ἀππαλλάζειν appallázein (attisk ἐκκλησιάζειν ekklesiázein samle sammen, beslutte) (dorisk apellazein)
- ἀχάντιον achántion (attisk ἀκάνθιον akánthion liten torn akantus)
- βάθρακοι báthrakoi (attisk βάτραχοι bátrachoi, frosker) i Pontos babakoi
- βροῦκος broûkos arter av gresshoppe (attisk akrís) (kypriotisk kall den grønne gresshoppe βρούκα broúka)
- βυσσός byssós (attisk βυθός bythós dybde, bunn, kaos)
- γάννος gánnos Efesos (attisk huaina (glanos Aristoteles.HA594a31.) (frygisk og tsakoniansk ganos
- εἴδη eídē (Attic ὕλη hýle skog) (aiolisk gresk eide også) (gresk Eidos)
- ἐνθαῦτα enthaûta her (entoutha også) (attisk ἐνταῦθα entaûtha) (Elis ἐνταῦτα entaûta)
- ἐργύλος ergýlos (attisk ἐργάτηςergátēs arbeider)
- ἑστιᾶχος hestiâchos jonisk epitet for Zevs, beslektet med Hestia (oikourós, husholder, οἰκῶναξ oikônax)
- ἠγός ēgós (attisk εὐδαίμων eudaímon glad, lykkelig) (Hesychios s.v. εὐηγεσίη) (τ 114)
- ἠέλιος êélios (attisk hḗlios solen) (kretisk abelios)
- Ἰαστί Iastí, "den joniske måten" ( Ἰάονες, Iáones, jonere; Ἰάς, Iás, eldre navn på Attika, Strabon IX, 1.5 )
- ἴδη ídē skoglendt fjell (attisk δρυμῶν ὄρος drymôn óros) (Herodotos 4,109,2) (Idafjellet)
- ἰητρός iētrós,iētēr (attisk iatrós,iatēr lege)
- ἴκκος íkkos (attisk ἵππος híppos, hest) (mykensk i-qo )
- κάρη kárē hode (vanlig kara) (poetisk kras)
- κιθών kithṓn (attisk χιτών khiton)
- κοεῖν koeîn (attisk νοεῖν noeîn å tenke) noesis
- κοῖος koîos (attisk ποῖος poîos hvem?)
- κύθρη kýthrē (attisk χύτρα chýtra kokegryte)
- μύτταξ mýttax (attisk πώγων pṓgōn skjegg)
- Ξουθίδαι Xouthidai jonisk fra Xuthos
- ὀδμή odmḗ (attisk ὀσμή osmḗ scent, smell)
- πηλός pēlós tykk vin, fermentering/gjæring (attisk πηλός pelós slam/gjørme, silt) (ordtak frase mê dein ton Oinea Pêlea poiein, ikke gjør vin til gjæring, Ath.9.383c, jamfør Demetr.Eloc.171)
- ῥηχίη rhêchíê tidevann, lånord til attisk som ῥαχία rhachía (homerisk, koine, moderne gresk πλημμυρίς plêmmurís -ída)
- σαβακός sabakís (attisk σαθρός sathrís forfallen) Khíos
- σκορπίζω skorpízô spre, splitte (antagelig fra skorpios skorpion og et foreldet verb skerpô[død lenke], gjennomborre)
- ταῦροι[9] taûuroi (attisk tauroi okse) (ord fra Efesos, ungdommer som fungerte som koppbærere ved den lokale festivalen til Poseidon)
- φοινικήια phoinikḗia grámmata lydiere og jonere kalte så bokstavene
- χλοσσός chlossós (attisk ἰχθύς ichthús fisk)
- ὦ οἰοῖ ô oioî utrop av misnøye ἐπιφώνημα σχετλιαστικὸν παρ' Ἴωσι
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Smyth, par. 30 og note, 31: lang a i attisk og andre dialekter
- ^ Blant greske dialekter var jonisk den som var mest glad i lange vokaler og var således godt egnet til solosang; den mer barske og strenge, grovlydende dorisk ble foretrukket i korsang.
- ^ Smyth, par. 37 note: Jonisk kompensasjonsforlengelse etter tap av w
- ^ Liddell & Scott, ko/rh hos Perseus Project
- ^ Smyth, par. 9 note: tidlig tap av ru pusting i jonisk i Anatolia
- ^ Smyth, par. 59 note: sammentrekning i dialekter
- ^ En tilsvarende divergens skjedde i keltiske språk mellom gælisk og P-keltiske språk (inkludert walisisk), og i italiske språk mellom latin og oskisk.
- ^ Smyth, par. 112, 78: ky, khy -> tt; = ss i ikke-attiske dialekter
- ^ Athenaeus Deipnosophists 10 425c
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Panayotou, A.: A History of Ancient Greek: From the Beginnings to Late Antiquity: Ionic and Attic
- Fisk, Benjamin Franklin: A Grammar of the Greek Language, Ionic Dialect