Jonathan Strange og herr Norrell
| Jonathan Strange og herr Norrell | |||
|---|---|---|---|
| orig. Jonathan Strange & Mr Norrell | |||
| Forfatter(e) | Susanna Clarke | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Tilblivelse | 1993 | ||
| Sjanger | Fantasy | ||
| Utgitt | 8. september 2004 | ||
| Forlag | Bloomsbury | ||
| Oversetter(e) | Bodil Engen | ||
| Sider | 782 | ||
| OCLC | 249085673 | ||
Jonathan Strange og herr Norrell er debutromanen til den engelske forfatteren Susanna Clarke. Den ble lansert i USA den 8. september 2004, og i Storbritannia den 20. september samme år.
Bokens handling foregår i 1800-tallets Storbritannia under napoleonskrigene, og dreier seg om magiens tilbakevending til England, og det ujevne forholdet mellom de to magikerne, Norrell som får steinstatuene i katedralen i York til å snakke, og Strange som først dukker opp langt ute i handlingen. Boken blander historiske begivenheter og personer med fiksjon. Blant historiske figurer i romanen møter vi lord Byron og kong George 3.
Et særtrekk med boken er alle de oppdiktede fotnotene som refererer til begivenheter og bøker (både med magisk innhold, og biografier). Bokens omfang (den er 782 sider lang) skaper et førsteinntrykk av at den er kjedelig lesning, antakelig så leserne skal bli overrasket når de finner ut at den ikke er det.
Den har ligget på bestselgerlistene til The New York Times og Sunday Times. Den ble nominert til 2004 Whitbread First Novel Award og Guardian First Book Award. Clarke mottok Hugo-prisen for beste roman i 2005.
Hovedpersoner[rediger | rediger kilde]
I tillegg til de historiske personene i boken, blir leserne introdusert til flere skikkelser:
- Gilbert Norrell. En reservert lærd som ønsker å bringe magisk praksis tilbake til England.
- Jonathan Strange. Norrells briljante elev som går i den engelske hærens tjeneste mot Napoleon.
- John Segundus. En teoretisk magiker (dvs. en som studerer magi, men som ikke får det til å virke).
- John Childermass. Norrells slu og gretne tjener.
- Mr Drawlight. En beregnende snylter som ser sin fordel i å hjelpe Norrell i kontakt med politikerne i London.
- Mr Lascelles. Drawlights kompanjong og rival. Pen og kynisk.
- Vinculus. En lurvete, fordrukken spåmann.
- Arabella Strange. Jonathan Stranges kone. Stolt av mannen sin og overbærende med hans særegenheter.
- Lady Pole. En pen ung dame som hentes tilbake til livet av Norrells dødemaning.
- Stephen Black. Familien Poles afrikanske tjener, verdig og kongelig i sin opptreden.
- Flora Greysteel. En ung engelsk dame som Strange møter på ferie i Italia.
- Mannen med tisteldunhår. Alvekongen fra landet Lost Hope - tapte håp.
- John Uskglass, ravnekongen. 1100-tallets grunnlegger av engelsk magi, herre i Newcastle, foraktet av Norrell, forgudet av Strange og andre.
Kritikk[rediger | rediger kilde]
Boken har fått overveldende positiv omtale, men møtt noen innvendinger for sin lengde. Imidlertid er det utbredt enighet om at de mange detaljene og sidehandlingene utgjør en del av bokens sjarm.
For det andre anser mange boken som en sosial kommentar heller enn en fantasi, mer Jane Austen enn J.R.R. Tolkien. Handlingen foregår mer i salongene enn på slagmarken, og boken regnes som en roman for folk som er lei av stereotype fantasy-bøker.
Motivet er en parallell til myten om Orfeus og Evrydike.[1] Jonathan Strange må hente sin kone tilbake fra alveriket, dit alvekongen har hentet henne.
Romanen er anklaget for å begrense kvinnelige rollefigurer til å være enten offer eller medhjelperske og mangler skikkelser som Hermine Grang i Harry Potter-bøkene. Clarkes roman finner imidlertid sted i 1800-tallets England, og romanskikkelsene opptrer overensstemmende med dette.
Film[rediger | rediger kilde]
BBC laget fjernssynsserie av romanen,[2] som også har vært vist på NRK.[3]
