Jonas Ramus (historiker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jonas Ramus
Født27. sep. 1649[1]Rediger på Wikidata
Død16. mai 1718[2]Rediger på Wikidata (68 år)
BeskjeftigelsePrest, historiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
EktefelleAnna Colbjørnsdatter (1682–)[2]
SøskenMelchior Ramus
BarnDaniel Ramus
NasjonalitetNorge

Jonas Ramus (født 27. september 1649Aukra prestegard,[3] død 16. mai 1718[4]) var prest og historiker.

Han var sønn av sogneprest Daniel Ramus i Aukra. I 1665 var Jonas student, og i 1680-årene personellkapellan til Sørum kirkeRomerike under sogneprest Colbjørn Torstenssøn. Han giftet seg med prestens datter, Anna Colbjørnsdatter, i 1682. Fra 1690 ble Ramus sogneprest i Norderhov kirkeRingerike, der han ble til sin død i mai 1718. Ramus ble magister i 1698.

Foruten flere populære andaktsbøker, deriblant Naadens aandelige Markets-Tiid (1680), skrev han en rekke andre verker: Noris Regum (1698), Guds Rige blandt Verdens Riger (1702), Norriges Kongers Historie (utg. 1719) og Norriges Beskrivelse (1715, utg. 1735). I sistnevnte finnes den første skriftlige versjon av sagnet om Jostedalsrypa.[5] I Ulysses Et Otinus Unus & idem (1716) hevdet han at Odin og Odyssevs var identiske, og at Odysseen til dels fant sted i Norge. Hans påstand om at malstrømmen i Lofoten egentlig var Odysseens Kharybdis, ble i en årrekke sitert av utenlandske skribenter. Ramus omtaler i forordet til boken hvalen man fant skjelettet av i Tistedal, og opplyser at funnet ble gjort i 1682. Fra funnstedet fant en knokkel veien til prost Johan Colds låve, der arbeidsfolk benyttet den som benk. Den 20. november 1739 ble den mottatt i kunstkammeret i København.[6]

Norriges Kongers Historie ble utgitt i København av Peter Nørwig, som to år senere slo seg ned i Bergen som byens første privilegerte boktrykker. Ludvig Holberg, som nettopp hadde fått utgitt Peder Paars, var trolig den som beveget Nørwig til å utgi denne krøniken, som er spekket med underlige hendelser og spekulasjoner som sammensveiser bibelsk, gresk-romersk og norrøn mytologi, med historikere fra antikken til hans egen tid for å konstruere genealogier fra Odin/Odyssevs og den mytiske kong Nor til Harald Hårfagre.[7][8]

Ramus og kona Anna skal ha fått mange barn, men de fleste døde tidlig. Sønnen Daniel Ramus etterfulgte faren som sogneprest til Norderhov fra 1717, da faren var blitt syk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Erlandsen, Andreas (1855). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift (Digitalarkivet utg.). Christiania: Guldberg & Dzwonkowski. s. 474. Arkivert fra originalen 24. september 2014. 
  4. ^ Amundsen, Arne Bugge (13. februar 2009). «Jonas Ramus». 
  5. ^ http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=33
  6. ^ Anne Eriksen: Topografenes verden (s. 54-5), forlaget Pax, Oslo 2007, ISBN 978-82-530-2982-5
  7. ^ Gustav Brosing: Bergen – en by i vekst (s. 15), utgitt av A/S Paal Kahrs, Garnæs trykkeri, Bergen 1964
  8. ^ «Norriges Kongers Historie : i Tvende Parter, Den første Part, fra Kong Nor indtil Kong Harald Haarfager, Den anden Part, Fra Kong Harald Haarfager indtil Kong Oluf Hagensøn. Med hosføyet Tids-Register - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 7. april 2018.