Jon Brodal
| Jon Brodal | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. nov. 1911 Christiania | ||
| Død | 20. juli 1998 (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Akademisk musiker | ||
| Søsken | Alf Brodal Anne Margarethe Brodal | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Jon Brodal (født 23. november 1911 i Oslo, død 20. juli 1998) var en norsk fiolinist, blant landets ypperste i sin tid.
Han debuterte i 1929 og studerte i Berlin frem til 1933 og andre europeiske hovedsteder, arbeidet som fiolinlærer for Musikkonservatoriet i Bergen i årene 1943-1945 og var frem til 1963 med i Bergen Filharmoniske Orkester, forfremmet til konsertmester i 1947 under dirigenter som Fritz Busch, Albert Wolff, Thomas Beecham og Leopold Stokowski. Brodal ledet tillike dets orkesterskole. Han satt som primarius i Hindarkvartetten 1945-50 samt i Bergen strykekvartett og Harmoniens strykekvartett.
Etter overgang til Oslo og byens Den Norske Opera, hvor han var i to sesonger 1963-65, ble han alternerende 1. konsertmester ved Oslo Filharmoniske Orkester 1965-77.[1] Hans kone er Emily de Lange Brodal (1917), og han var bror til salmedikteren Anne Margarethe Brodal (1914–1999) og hjerneforskeren Alf Brodal. Brodal underviste etter sin pensjonering ved Ski kommunes musikkskole 1983-88[2] og instruerte Telemarks ungdomssymfonikere.
Premier[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ artikkel i Store norske leksikon
- ^ Grunnet Brodals alder, ga Ski kommune ham sparken i 1986, men en mye omtalt rettssak ga Brodal medhold, assistert av kjendisadvokat Harald Stabell.