Jomfru Marias synål

Bautasteinen «Jomfru Marias synål»

Jomfru Marias synål er en stor bautastein ved Avaldsnes kirke, Karmøy kommune, Rogaland.

Steinen står like utenfor nordveggen av kirkeskipet. Den er i dag 7,2 meter høy, men det er tydelige tegn på at det er slått store stykker av toppen på den, så det er mulig den opprinnelig har vært omtrent like høy som Baldersteinen. Navnet skal den antakelig ha etter en runeinnskrift som ble avtegnet av biskop Thomas Wegener i 1639. Det heter i den medfølgende beskrivelsen at runene var svært grunne og utydelige. Hittil har det da også vært umulig å finne dem igjen, tross gjentagne forsøk. Ifølge Wegeners tegning skal innskriften leses som … mikial mariu nistr… . Dette er av professor Magnus Olsen oversatt til moderne norsk som «Mikael, nærmest etter Maria». En hypotese er at noen har mistolket innskriften og trodd at den har hatt noe med å sy (jfr. nest = sting), og dermed har steinen fått navnet sitt.

Forøvrig har det vært flere store bautasteiner på platået der kirken står. De fleste er gått tapt, men restene av en av dem står fortsatt på sørsiden av kirken. Det kan hende det har stått en usedvanlig stor steinsetning fra jernalderen på stedet der kirken står i dag, og at Jomfru Marias synål er den siste gjenværende av disse steinene.

Steinen er omgitt med påfallende mye lokalt tradisjonsmateriale. Et av dem er at det hviler en gammel forbannelse over den; om at den dagen steinen berører kirkeveggen vil verden forgå. Dette skal, ifølge tradisjonen på stedet, være årsaken til at toppen mangler. Når steinen begynte å lute for nær kirkeveggen, sørget straks noen for å redde verden ved å slå av en bit av steinen.

Et lokalt opphavssagn går ut på at en jutul ved navn Sigge, som bodde i Prinsehaugen (en av bronsealderhaugene på Reheia), hjalp st.Olav med å bygge kirken. Avtalen gikk ut på at dersom jutulen klarte å bygge kirken ferdig på en dag, skulle han få solen og månen som lønn. Arbeidet gikk mye raskere enn det st.Olav hadde regnet med, og på kvelden sto kirken ferdig. Men helgenen hadde skaffet rede på jutulens navn, og visste at dersom kristenfolk kaller en jutul ved navn, så sprekker den. Så da siste steinen skulle legges på plass ropte st.Olav opp: «Akt deg nå, Sigge! Nå vil ikke steinen ligge!» Sigge sprakk og ble til stein, og han ramlet hodestups ned og ble stående rett opp og ned på nordsiden av kirken. Han var blitt til Jomfru Marias synål.

Sagnet om Jomfru Marias synål er et av mange såkalte «Finn-sagn», som i litt varierende form er heftet ved svært mange middelalderkirker. Her kan nevnes domkirkene i Lund og Stavanger, ved Tingelstad gamle kirke på Hadeland, Heddal stavkirke og Seljord kirke i Telemark.

Kilder

• (no) «Jomfru Marias synål». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.