John von Collas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
John von Collas
Familievåpen

John von Collas, også Johann von Collas og Jean de Collas (født 11. november 1678 i Sedan, Frankrike; død 16. juni 1753 på Gut Weissenstein ved Gutenfeld, Land Königsberg, Østpreussen) var en berømt prøyssisk vitenskapsmann og byggmester av fransk-hugenottisk opprinnelse som har bygget en rekke slott i Østpreussen.

Familie[rediger | rediger kilde]

Collas tilhørte en fransk hugenottisk familie, som opprinnelig stammet fra Normandie. Han var sønn av Antoine de Collas, rådgiver for Lord William Russell in England, og Elisabeth de Vilain fra Flandern. Han ble gift 30. april 1716 i Königsberg med Charlotte Pelet, av huset Weissenstein-Glaubitten (født 27. februar 1700 i Königsberg; død 29. desember 1751), datter av hoffkjøpmann i Königsberg, Pierre Pelet, herre til Weissenstein, og Maria Elisabeth Salomon fra Hamburg.

Hans eneste datter Charlotte Maria Rahel von Collas (1723–1794) ble 1750 gift med den prøyssiske generalmajor Paul von Natalis (1720–1789).

Liv[rediger | rediger kilde]

Jean de Collas ble født i den hugenottiske høyborgen Sedan, og mistet sin mor bare tre år gammel. I 1685 måtte han etter opphevelsen av Nantes-ediktet med sin far i Wilhelm av Oraniens følge flykte fra den franske forfølgelsen av hugenottene til Nederland. Collas' far var en nær fortrolig av prins Wilhelm. I 1688 reiste Collas-familien sammen med prinsen videre til London. Der vokste Collas opp i hertugen av Bedfords hus i Covent Garden og på dennes gods i Woburn Abbey. Allerede 1688 var Collas pasje hos hertugfamilien og senere hos dronning Maria II (gift med prins (og senere konge) Vilhelm). Ved kroningen av Vilhelm og Maria i Westminster Abbey 11. april 1689 bar han slepet.

Etter farens død ble den da 15 år gamle Collas stilt under formynderskap av sin fetter Daniel Poulce, kammerherre hos dronningen. Høsten 1701 kom Jean de Collas under en planlagt Asia-reise sammen med riksgreve Heinrich av Reuss-Plauen til Königsberg, om vinteren 1701/1702 er han gjest hos generalløytnant grev Waldburg-Capustigall (Truchsess von Waldburg) i Langheim, Rastenburg. Her blir han kjent med representanter for mange av Østpreussens fremste adelsslekter. Collas bestemmer seg i 1703 for å gi opp Asiareisen, og til å bli i Østpreussen. Han anskaffet seg godset Dommelkeim i Samland. I Østpreussen virket han gjennom flere tiår som vitenskapsmann og byggmester, og oppførte en rekke berømte slott. Han ble utnevnt til prøyssisk oberstløytnant, kongelig prøyssisk ingeniør og kammerråd. Han var medlem av både det engelske og det prøyssiske vitenskapsakademiet. Han slo seg til ro i 1734, og tilbragte resten av sitt liv på Weissenstein med å administrere sine etterhvert meget tallrike godser.

John von Collas ble bl.a. kjent med den 8 år eldre Jean de Bodt (1670–1745), arkitekt for tøyhuset i Berlin og senere kursachsisk general, som også var en fransk hugenott som i 1685 hadde flyktet til Nederland, England og deretter til Preussen.

Verker[rediger | rediger kilde]

Vitenskap og diktning[rediger | rediger kilde]

John von Collas forfattet en omfattende faglitteratur innen arkitektur, kartografi, matematikk, skipsbygningskunst og navigasjon, på tysk, latin, engelsk og fransk. Han skrev også dikt.

Byggverker[rediger | rediger kilde]

Collas bygget bl.a. slottene Jäskendorf i Mohrungen (Østpreussen), Finckenstein i Rosenberg (Vestpreussen), Friedrichstein (1709 – 1714 for grev Otto Magnus von Dönhoff etter planer av Jean de Bodt) og i Rastenburg slottet Dönhoffstädt (1710 – 1716 for grev Bogislav Friedrich von Dönhoff, inspirert av Friedrichstein). Dessuten bygget han Schloß Carwinden omkring 1720.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sigismund von Dobschütz: "Die Hugenotten-Familie von Collas – Eine Stammliste über mehr als 600 Jahre und 20 Generationen von 1390 bis heute", GENEALOGIE, Heft 3-4/1998, Seite 465f. und Heft 5-6/1999, Seite 542f., Verlag Degener & Co, Neustadt (Aisch), 1999
  • Dr. W. Tesdorpf: "John von Collas, ein preußischer Ingenieur und Baumeister des 18. Jahrhunderts und seine Zeichnungen von Schlössern des Deutschen Ordens im Samlande", Verlag Wilhelm Koch, Königsberg, 1892.
  • Christian Krollmann: "Altpreußische Biographie" (Hrsg. Historische Kommission f. ost- u. westpreußische Landesforschung), Bd. I, Seite 108, Marburg (Lahn), 1974.
  • Georg Christoph Pisanski: "Entwurf einer preußischen Literärgeschichte in vier Büchern", Seite 677, 692 u. 698, Königsberg, 1886.
  • Carl von Lorck: "Neue Forschungen über die Landschlösser u. Gutshäuser in Ost- u. Westpreußen", Seite 26 – 29, Frankfurt (Main), 1969.
  • Udo von Alvensleben, Harald von Koenigswald: "Besuche vor dem Untergang, Adelssitze zwischen Altmark und Masuren", Seite 35 und 46f., Ullstein-Verlag, Frankfurt (Main) – Berlin, 1968.
  • Bogislav von Archenholz: "Die verlassenen Schlösser", Seite 191, Ullstein-Verlag, Frankfurt (Main) – Berlin, 1967.
  • Dr. Erich Weise (Hrsg.): "Handbuch der historischen Stätten, Ost- und Westpreußen", Kröners Taschenausgabe Band 137, Seite IL, Alfred Kröner Verlag, Stuttgart, 1981.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]