John Webster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

John Webster (ca. 1580 – ca. 1634) var en engelsk jakobinsk dramatiker[1], best kjent for dramaene Den hvite djevel (The White Devil, 1612) og Grevinnen av Malfi (The Duchess of Malfi, 16121613), som begge betegnes som to av 1600-tallets store mesterverker.[2] John Webster var en samtidig med William Shakespeare.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Det er bevart få kilder over John Websters liv og virke, og datoer for hans fødsel og død er ikke kjent. Han var sønn av en velhavende vognprodusent som også het John Webster. Den eldre John Webster var medlem av The Merchant Taylor Company, før han ble fristilt i 1571. Det finnes påstander om at han var del av den øvre middelklassen, men det er vanskelig å finne detaljerte kilder.[3] Den eldre John Webster giftet seg med Elizabeth Coates den 4. november 1577, og det er rimelig å tro at dramatikeren John Webster ble født kort tid etter dette i eller i nærheten av London. Kirkeprotokoller gikk tapt i den store brannen i London i 1666.

Det antas at John Webster gikk på den prestisjetunge Merchant Taylors School, og det finnes register på at en John Webster ble tatt opp til Middle Temple i 1598, men det vites ikke med sikkerhet at det er dramatikeren det er snakk om. Med tanke på de beskrivelser av de juridiske prosesser som finnes i både Den hvite djevel, Djevelens rettssak (The Devil's Law Case, ca. 1617–1619) og i Appius og Virginia (Appius and Virginia, uklar datering) , og Websters kontakt med andre fra samme skole, som Thomas Overbury, John Marston og John Ford[4], er det rimelig å tro at det dreier seg om den samme John Webster.

John Webster giftet seg med 17 år gamle Sara Peniall den 18. mars 1606, og deres første sønn, født kun to måneder etter bryllupet, ble døpt John, ved kirken St Dunstan-in-the-West den 8. mai 1606. Bevilgninger fra en nabos testamente indikerer at dramatikeren John Webster også fikk flere barn.

Utenom de få nedtegningene som fremdeles finnes om John Webster er det bare fra hans egen diktning man kan følge ham videre. Webster skrev tekster så sent som på 1620-tallet, men i Thomas Heywoods tekst Blessed Angels (Lisensiert 7. november 1637) omtales Webster i fortid, noe som indikerer at han på denne tid var død.

Tidlige arbeider[rediger | rediger kilde]

Webster begynte å skrive for teateret under Philip Henslowe. Første gang Webster ble nevnt som skribent er i 1602 når Anthony Munday, Michael Drayton, Thomas Middleton og John Webster ble betalt på forskudd for et stykke kalt Cæsars fall (eller Two Shapes), som aldri ble trykket, og som nå er tapt.

Websters første verk som vi kjenner i dag stammer fra 1604 og er en tilpasning av John Marstons stykke Den misfornøyde (The Malcontent, ca. 1603) for oppsettelse av teatergruppen King's Men. På denne tiden samarbeidet Webster en del med Thomas Dekker på blant annet stykkene Jula kommer kun en gang om året (Christmas Comes but once a year, 1602)[5] og Den berømte historien om sir Thomas Wyatt (The famous History of Sir Thomas Wyatt), som ble trykket i 1607. Thomas Dekker og John Webster skrev satiren Westward Ho i 1604. Satiren ble besvart av Johnson, Marston og Chapman med deres Northward Ho i 1605.[6]

Tragedier[rediger | rediger kilde]

Trass i hans evner til å skrive komedie, er Webster mest kjent for sine tragedier. Den hvite djevel; en gjenfortelling av intrigene rundt den vakre italienske kvinnen Vittoria Accoramboni, og hendelsene som førte fram til hennes dramatiske død. Stykket var en fiasko da det ble satt opp på The Red Bull Theatre i 1612, da det både var for uvanlig og for intellektuelt for sitt publikum. Grevinnen av Malfi, som ble oppført av The King's Men en gang rundt 1614, var mer vellykket, og ble tryky ni år senere.

Den hvite djevel ble fremført vinterstid på utendørsteateret Red Bull Theatre, som mange mener hadde spesialisert seg på å enkle, eskapistiske stykker for et hovedsakelig lavt utdannet arbeiderklassepublikum. Dette kan forklare at det komplekse stykket fikk en dårlig mottakelse av publikum. Grevinnen av Malfi ble på sin side satt opp på det noe mindre innendørsteateret Blackfriars Theatre, hvor publikumet hadde høyere utdannelse og derfor kanskje satte større pris på kompleksiteten i stykket.

Senere arbeider[rediger | rediger kilde]

Webster skrev ett teaterstykke på egen hånd, Djevelens rettssak (The Devil's Law Case, ca. 1617-1619), et tragikomisk stykke. Hans senere skuespill samarbeidet han med andre skribenter om, og bar hovedsakelig bykomedier, Alt for et rolig liv (Anything for a Quiet Life ca. 1621), var skrevet sammen med Thomas Middleton, og En kur for en tullhoste (A Cure for a Cuckold ca. 1624), var skrevet sammen med William Rowley. I 1624 jobbet han med et tematisk stykke om en nylig skandale, Enken må ikke sove (Keep the Widow Waking) i samarbeid med John Ford, Rowley og Dekker. Selve stykket er tapt, men hendelsesforløpet er kjent fra tingsprotokollene. Det antas at han har bidratt til det tragikomiske stykket Fagermøen fra gjestehuset (The Fair Maid of the Inn) med John Fletcher, Ford, og Phillip Massinger. Hans Appius og Virginia, som sannsynligvis ble skrevet sammen med Thomas Heywood, er udatert.

Omdømme[rediger | rediger kilde]

Websters større teaterstykker, Den hvite djevel og Grevinnen av Malfi er makabre, forstyrrende dramaer som forespeilte gotisk litteratur under romantikken. De er begge intrikate, komplekse og subtile, men også givende stykker som stundom spilles den dag i dag.

Webster fikk omdømme for å være en være elisabethansk og jakobinsk dramatiker med den mest usigelig mørke visjon av den menneskelige natur. (Se også engelsk renessanseteater).

T. S. Eliot satte på en utmerket måte ord på den mørke siden ved Webster i diktet Whispers of Immortality

Sitat Webster was much posessed by death
And saw the skull beneath the skin;
And breastless creatures under ground
Leaned backward with a lipless grin

Daffodil bulbs instead of balls
Stared from the socets of the eyes!
He knew that thought clings round dead limbs
Tightening its lusts and luxuries.
Sitat
– T. S. Eliot

men trass i hans dystre menneskesyn, er tittelpersonen i Grevinnen av Malfi fremstilt som en god og dydig person sett i forhold til sine skadefro brødre, og stilt ovenfor den visse død viser hun en stoisk modighet. Hennes martyraktige død har blitt sammenliknet med hovedpersonen i Christopher Marlowes stykke Edward II. Websters bruk av en sterk kvinne som en sentral karakter var sjelden på denne tiden, og viser en bevisst omarbeidelse av en del av det historiske hendelsene stykket var basert på.

Mens Websters verk i stor grad ble oversett på 1700- og 1800-tallet, er det flere modernistiske kritikere og teatervitere på 1900-tallet som har vist større begeistring for Den hvite djevel og Grevinnen av Malfi, og de regnes nå for å være briljante verker med stor poetisk kvalitet. En forklaring på dette er at etter redslene fra verdenskrigene kunne de mørke temaene som Webster framstilte, få ny mening. W. A. Edwards skrev om Websters stykker i Scrutiny II (1933–1934) at «Hendelser er aldri under kontroll, ei heller vårt menneskelige begjær; la oss gripe det som kommer, og klamre oss til det, vi skal slå oss ut fra det fastlåste, og møte vår ende uten jammer.» Volden og pessimismen i Websters tragedier har for noen analytikere minnet om modernistisk fornuft.[7]

Webster i andre verker[rediger | rediger kilde]

  • 1800-tallsstykket The Fatal Secret av Lewis Theobald er en nyskrivning av Grevinnen av Malfi, hvor han har innarbeidet Aristoteles' harmonibegrep, og skrevet inn en lykkelig slutt.
  • Novellen A Christmas in Padua i F. L. Lucas' The Woman Clothed With The Sun (1937) bygger seg rundt de siste timene til Vittoria Accoramboni i 1585, fortalt fra hennes perspektiv.
  • Krimromanen The Skull Beneath The Skin fra 1982 av P. D. James dreier seg om en aldrende skuespillerinne som planlegger å oppføre Websters drama Grevinnen av Malfi i et viktoriansk slottsteater. Romanen har tatt sin tittel fra T.S. Eliots berømte karakteristikk av Webster i diktet Whispers of immortality.
  • Sangen My White Devil av rockegruppen Echo & the Bunnymens album Porcupine fra 1983 refererer til Webster som «En av de beste som noengang har vært», og nevner Websters to tragedier ved navn.
  • Webster er et stykke av Robert David McDonald, som ble skrevet for og hadde premiere på The Glasgow Citizens Theatre i 1984.
  • En ung John Webster, spilt av Joe Roberts, dukket opp i filmen Shakespeare in Love fra 1998.
  • Et fragment av Scene to, akt fire av Grevinnen av Malfi blir vist i BBC-produksjonen av Agatha Christies Sleeping Murder fra 1987.
  • Mike Figgis film Hotel fra 2001 inneholder scener fra Grevinnen av Malfi

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jacobean Drama (1603–1625)
  2. ^ Forker, Charles (1986): Skull Beneath the Skin. Carbondale: Southern Illinois University Press. ISBN 0809312794.
  3. ^ John Webster: life and background
  4. ^ Serafin, Steven; Myer, Valerie Grosvenor (2006): The Continuum Encyclopedia of British Literature. Continuum. pp. 1032. ISBN 0826414567.
  5. ^ Webster, John; Gunby, David; Carnegie, David; MacDonald P. Jackson (2007): The Works of John Webster (An Old-Spelling Critical Edition ed.). Cambridge: University Press. ISBN 9780521260619.
  6. ^ Life of John Webster
  7. ^ Fernie, Ewan; Wray, Ramona; Thornton Burnett, Mark; McManus, Clare (2005): Reconceiving the Renaissance: A Critical Reader. Oxford: Oxford University Press. pp. 163. ISBN 0199265577.