John Toland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
John Toland

John Toland (født 30. november 1670 i Inishowen, Irland, død 11. mars 1722 i Putney ved London) var en irsk filosof og fritenker fra den tidlige opplysningstida.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Toland ble født inn i en katolsk familie, men konverterte til protestantismen som 16-åring. Han studerte teologi og filosofi i Glasgow, Edinburgh og Leiden. I 1696 publiserte han sin første bok, Christianity not Mysterious. Inspirert av sitt forbilde John Locke hevder han her at Bibelen ikke inneholder mysterier, men at et tilstrekkelig opplyst menneske kan forstå og forklare trosdogmene. Verket ble offentlig brent av bøddelen i Dublin 1697 og forfatteren foreslått brent på bålet. Toland var allerede kommet seg til London, der han med unntak av noen reiser på kontinentet bodde resten av sitt liv. I 1699 gav han ut en samleutgave av den kjente, men den gang omstridte John Milton, noe som igjen førte til oppstyr. Toland forsvarte seg i skriftet Amyntor.

Han hevdet etterhvert panteistiske ideer, idet han så verden selv som udødelig, men avviste enkeltindividets udødelighet. Biskop George Berkeley kalte ham «fritenker», og Toland skal ha vært den første som fikk denne merkelappen.

Toland skrev over hundre bøker om ulike temaer, men i de fleste konsentrerer han seg om å kritisere kirkelige institusjoner. Etter Christianity Not Mysterious ble han gradvis mer radikal. Kritikken av det kirkelige hierarkiet ledet videre til kritikk av statshierarkiet; i hans øyne var biskoper og konger like ille, og monarkiet uten gudegitt regjeringsrett. I politisk henseende var hans mest radikale tanke at frihet var selve definisjonen på menneskelighet. Politiske institusjoner skulle bygges opp slik at de garanterte frihet, ikke bare begrense seg til å sikre ro og orden. For Toland var fornuft og toleranse de to pilarene et samfunn hvilte på. I et samfunn der jødene var tolererte outsidere, ville Toland integrere dem i samfunnet av frie borgere, og i Reasons for Naturalising the Jews (1714) argumenterte han, som den første, for fulle borgerretter til det jødiske folket.

Påvirkning og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Toland var i utakt med tidsånden og hans intellektuelle ry ble snart overskygget av John Locke og David Hume, og enda høyere grad av Montesquieu og de radikale franske filosofene. I Reflections on the Revolution in France skrev Edmund Burke om Toland og hans krets: «hvem født de siste 40 årene har lest ett eneste ord av Collins, og Toland, og Tindal, og Chubb, og Morgan, og av hele banden som kaller seg fritenkere?»[1]

Robert Pattison ved Long Island University skrev om Tolands ettermæle: «[hadde han levd] to hundreår tidligere ville etablissementet brent ham på bålet som kjetter; to hundreår senere ville de utnevnt ham til lærer i sammenlignende religion ved et av Californias universiteter. I det rasjonelle protestantiske klimaet tidlig på 1700-tallet ble han regelrett ignorert ihjel».[2][3]

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Christianity Not Mysterious: A Treatise Shewing, That there is nothing in the Gospel Contrary to Reason, Nor Above It: And that no Christian Doctrine can be properly called A Mystery (1696) [book]
  • A Discourse on Coins, by Seignor Bernardo Davanzati, anno 1588, translated out of Italian by John Toland (1696). (Note: Coinage and particularly coin clipping was a hot topic of public concern around 1696).
  • An Apology for Mr. Toland (1697) (concerning Toland's earlier Christianity Not Mysterious).
  • An Argument Shewing, that a Standing Army Is Inconsistent with a Free Government, and absolutely destructive to the Constitution of the English Monarchy (1697)
  • The Militia Reformed: An easy scheme of furnishing England with a constant land force, capable to prevent or to subdue any foreign power, and to maintain perpetual quite at home, without endangering the public liberty. (1698).
  • The Life of John Milton, containing, besides the history of his works, several extraordinary characters of men, of books, sects, parties and opinions. (1698) [book]
  • Amyntor, or a Defence of Milton's Life [meaning Toland's earlier book] Containing (I) a general apology for all writings of that kind, (II) a catalogue of books attributed in the primitive times to Jesus Christ, his apostles and other eminent persons, with several important remarks relating to the canon of Scripture, (III) a complete history of the book Eikon Basilike proving Dr Gauden and not King Charles I to be the author of it. (1699).
  • Edited James Harrington's Oceana and other Works (1700)
  • The Art of Governing by Parties, particularly in Religion, Politics, Parliament, the Bench, and the Ministry; with the ill effects of Parties. (1701).[book]
  • Anglia Libera; or the limitation and succession of the crown of England explained and asserted. (1701).[pamflett]
  • Limitations for the next Foreign Successor, or A New Saxon Race: Debated in a Conference betwixt Two Gentlemen; Sent in a Letter to a member of parliament (1701)[pamflett]
  • Propositions for Uniting the Two East India Companies (1701)
  • Paradoxes of State, relating to the present juncture of affairs in England and the rest of Europe, chiefly grounded on his Majesty's princely, pious and most gracious speech [referring to a recent keynote speech by the king of England]. (1702).[pamflett]
  • Reasons for inviting the Hanover royals into England.... Together with arguments for making a vigorous war against France. (1702). [pamflett]
  • Vindicius Liberius. (1702). (en pamflett til forsvar for Christianity Not Mysterious, denne gangen mot et konkret angrep.)
  • Letters to Serena (1704) [bok]
  • Hypatia or the History of a most beautiful, most virtuous, most learned and in every way accomplished lady, who was torn to pieces by the clergy of Alexandria to gratify the pride, emulation and cruelty of the archbishop commonly but undeservedly titled St Cyril (1720)
  • The Primitive Constitution of the Christian Church (rundt 1705; posthumt, 1726)
  • The Account of the Courts of Prussia and Hanover (1705)
  • Socinianism Truly Stated (by "A Pantheist") (1705)
  • Translated Matthäus Schiner's A Philippick Oration to Incite the English Against the French (1707)
  • Adeisidaemon – or the "Man Without Superstition" (1709)
  • Origines Judaicae (1709)
  • The Art of Restoring (1710)
  • The Jacobitism, Perjury, and Popery of High-Church Priests (1710) [pamflett]
  • An Appeal to Honest People against Wicked Priests (1713)
  • Dunkirk or Dover (1713)
  • The Art of Restoring (1714) (against Robert Harley, 1st Earl of Oxford and Mortimer|Robert Harley)
  • Reasons for Naturalising the Jews in Great Britain and Ireland on the same foot with all Other Nations (1714) [77 sider]
  • State Anatomy of Great Britain (1717)
  • The Second Part of the State Anatomy (1717)
  • Nazarenus: or Jewish, Gentile and Mahometan Christianity, containing the history of the ancient gospel of Barnabas... Also the Original Plan of Christianity explained in the history of the Nazarens.... with... a summary of ancient Irish Christianity... (1718)[book]
  • The Probability of the Speedy and Final Destruction of the Pope (1718)
  • Tetradymus (1720) (Written in Latin. An English translation was published in 1751)
  • Pantheisticon (1720) (Written in Latin. An English translation was published in 1751)
  • History of the Celtic Religion and Learning Containing an Account of the Druids (1726)
  • A Collection of Several Pieces of Mr John Toland, ed. P. Des Maizeaux, 2 vols. (1726)

Merk: Mange av skriftene kan lastes ned fra [https://archive.org/search.php?query=creator%3A%28John%20Toland%29 The Works by John Toland, Archive.org.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Klaus-Gunther Wesseling: «TOLAND, John». I Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 12, Herzberg 1997, ISBN 3-88309-068-9, sp. 267–286. (betalingstjeneste)
  • Works by John Toland, archive.org
  • Pierre des Maizeaux, "Memoirs of the Life and Writings of Mr John Toland" (1722), forord til The Miscellaneous Works of Mr John Toland (London, 1726);
  • John Leland, View of the Principal Deistical Writers (siste utgave 1837);
  • G. V. Lechler, Geschichte des englischen Deismus (1841);
  • Isaac Disraeli, Calamities of Authors (ny utgave, 1881);
  • article on "The English Freethinkers" i Theological Review, No. 5 (november 1864);
  • J. Hunt, in Contemporary Review, No. 6;
  • Margaret Jacob, The Newtonians and the English Revolution (Ithaca, NY, Cornell University Press, 1976);
  • Philip McGuinness, Alan Harrison, Richard Kearney (Eds) "John Toland's Christianity Not Mysterious: Text, Associated Works and Critical Essays (Lilliput Press, Dublin, 1997);
  • Daniel C. Fouke, Philosophy and Theology in a Burlesque Mode: John Toland and the Way of Paradox (New York: Prometheus Books, 2008).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Who, born within the last 40 years, has read one word of Collins, and Toland, and Tindal, and Chubb, and Morgan, and that whole race who called themselves Freethinkers?"
  2. ^ «Two centuries earlier the establishment would have burned him as a heretic; two centuries later it would have made him a professor of comparative religion in a California university. In the rational Protestant climate of early 18th-century Britain, he was merely ignored to death.»
  3. ^ Pattison, Robert (1987). The Triumph of Vulgarity. New York: Oxford University Press. s. 22. ISBN 0-19-503876-2. OCLC 13699782. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]