John Smith Flett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sir John Smith Flett (født 26. juni 1869 i KirkwallOrknøyene, død 26. januar 1947 i Ashdon, Essex) var en skotsk geolog.

Flett studerte fra 1886 humaniora, naturvitenskap og medisin ved Universitet i Edinburgh og ble uteksaminert som kirurg i 1894. Etter i en kort periode å ha virket som lege ble han assistent til geologen James Geikie ved forannevnte universitet og deretter fordragholder i petrologi. Fletts undersøkelser av "gammel rød sandsteins"-formasjonen på Orknøyene, om dets stratigrafi og dets basiske ganger, var hans første betydningsfulle forskning, som han tok doktorgraden på i Edinburgh i 1900 og samme år ble innvalgt i Royal Society of Edinburgh.

I 1901 trådte han inn i Geological Survey of Great Britain og fikk dermed en omfattende kjennskap til den britiske grunnfjellet. Sammen med Tempest Anderson studerte han den vulkanske aktiviteten på Mount Pelée og Soufrière i Vestindia. I 1911 ble han assistent til direktøren for Geological Survey of Scotland. Han ble tildelt Bigsbymedaljen i 1909 og Wollastonmedaljen i 1935, innvalgt som medlem av Royal Society i 1913 og som korresponderende medlem av Geologiska Föreningen i Stockholm i 1931.

Blant hans skrifter kan nevnes James Geikie: the Man and the Geologist (medvirkning, 1917) og The First Hundred Years of the Geological Survey of Great Britain, 1835-1935 (1937).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]