John Ryg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Ryg
John Ryg mottar Distinguished Flying Cross.
Født13. mars 1914Rediger på Wikidata
Gloppen
Død11. feb. 2005Rediger på Wikidata (90 år)
BeskjeftigelseFlyger Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSt. Olavsmedaljen med ekegren

John Ryg (født 13. mars 1914 i Gloppen, død 11. februar 2005) var en norsk offiser og flyver. Han fikk sin flyverutdannelse i Canada og var krigsflyver under den andre verdenskrig. Han ble skvadronsjef for 332 (N) Squadron i juni 1944. Han etterfulgte Rolf Arne Berg som operasjonsgruppesjef (Wing Commander Flying) for 132 (N) Wing, der de norske 331 skvadron og 332 skvadron inngikk, da Berg omkom i februar 1945. Etter krigen var Ryg blant annet sjef for Luftkrigsskolen 1953 til 1954, sjef for FNs flystyrker i Kongo fra 1962, og sjef for operasjonsstaben i Forsvarets Overkommando 1970 til 1975. Hans siste stilling i Luftforsvaret var som nestkommanderende ved Nordkommandoen på Kolsås, der han også var sjef for kommandoens luftstridskrefter. Han var da generalløytnant.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sin innsats under andre verdenskrig, ble Ryg tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.[1] Utmerkelsene som er registrert på denne siden, er basert på et maleri som henger hos Luftforsvarsstaben på Rygge Flystasjon. Av maleriet ser det ut til at Air Crew Europe Star har rosett, men det er usikkert hvilken annen stjerne Ryg mottok - sannsynligvis Atlantic Star. Ryg mottok også nederlandske Airman's Cross[2], som sannsynligvis eneste nordmann. Han mottok også en annen orden med rosett, som ikke er identifiserbar.

Utmerkelser

St. Olavsmedaljen med ekegren

Krigsmedaljen

Deltagermedaljen

Haakon VIIs 70-årsmedalje

Distinguished Flying Cross med spenne

1939–1945 Star

Air Crew Europe Star med spenne

Vliegerkruis

FN-medaljen (ONUC)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer , 1995, s. 199.
  2. ^ Rygs kort fra Krigsdekorasjonskanselliet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]