John Rich
| John Rich | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1692[1][2][3][4] London | ||
| Død | 26. nov. 1761[1][2][3][4] | ||
| Beskjeftigelse | Danser, skuespiller, teaterskuespiller, sceneinstruktør, ballettdanser | ||
| Ektefelle | Amy[5] Henrietta Brerewood[5] Priscilla Wilford[5] | ||
| Far | Christopher Rich[5] | ||
| Mor | Sarah Bewley[5] | ||
| Barn | Charlotte Rich[5] | ||
John Rich (født 1692, død 1761) var en betydningsfull direktør og teaterleder i 1700-tallets London. Han åpnet New Theatre ved Lincoln's Inn Fields (1714) og deretter Theatre Royal ved Covent Garden (1732), og begynte å sette opp svært overdådige og publikumsvennlige produksjoner. Han introduserte pantomime på den engelske scene og spilte selv en dansende, stum harlekin i tiden 1707–1760 under scenenavnet «Lun»[6]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Richs teater spesialiserte seg på hva samtiden kalte for «spetakkel». I dag ville kalle det for «spesialeffekter». Han oppsetninger strebet etter å presentere ekte kanonskudd, levende dyr og tallrike illusjoner av slag. Ved 1728 var John Rich blitt synonymt med råflotte, overdådige og ikke minst suksessfulle sceneproduksjoner.
Lewis Theobald arbeidet for Rich med skrive pantomimer. Da Alexander Pope skrev den første versjonen av stykket The Dunciad, og selv mer i den andre og den tredje utgaven, framsto Rich som et hovedsymptom på tidens sykdom og fornedrelse av den gode smak. I hans Dunciad Variorum av 1732, gjorde han John Rich til engelen til gudinnen Dulness:
- «Immortal Rich! how calm he sits at ease
- Mid snows of paper, and fierce hail of pease;
- And proud his mistress' orders to perform,
- Rides in the whirlwind, and directs the storm.» (III l. 257-260)
Den bitre teaterkampen mellom Colley Cibbers Drury Lane og Richs Lincoln's Inn Fields oppsummerte Pope som følgende:
- «Here shouts all Drury, there all Lincoln's-Inn;
- Contending Theatres our (Dulness's) empire raise,
- Alike their labours, and alike their praise.»
Dog, på samme tid, i 1728, var det året da Rich satte opp John Gays Tiggeroperaen (The Beggar's Opera), og skuespillet ble en slik suksess at det ble sagt i et kjent sitat at skuespillet «gjorde Gay rik og Rich gay». Gay er foruten å være et etternavn har det også betydning «glad og lystig», men har også bibetydningen homofil. John Gay var en venn av Pope gjennom mange år bidro hyppig på hans verker. I 1732 åpnet Rich teateret Theatre Royal Covent Garden, det første av tre teatre på dette stedet, i dag kjent som Royal Opera House.
Rich mottok en andel på 75 prosent av teateret Lincoln's Inn Fields fra sin far, Christopher Rich, ved dennes død i 1714. Ved dette tidspunktet hadde Rich allerede begynt å spille på scenen og tok hånd om ledelsen og produksjonen. Hans far hadde gitt teateret et omdømme og staket ut dens kunstneriske kurs ved Lincoln's Inn Theatre under den såkalt Teaterkrigen på 1690-tallet, og John Rich fortsatte denne. I særdeleshet overdrev John Rich det teatralske i det spektakulære teateret under restaurasjonen ved å skape en ny form for drama som hadde til hovedmål å tilby massiv, frodig og overdådige kraft på scenen. Etter å ha blitt majoritetseier av Lincoln's Inn Fields, vokste hans kontroll slik at han forsøkte å skaffe seg resten av aksjene. Det var suksess med Tiggeroperaen som gjorde det mulig for ham til slutt å åpne det nye teateret ved Covent Garden.
I løpet av sin tid som produsent og direktør hadde Rich tallrike strider med sine skuespillere og rivaliserende teaterledere, særlig Colley Cibber. I Cibbers Apology legger han skylden på forvitring av teateret og de ekstremt kostbare sceneproduksjonene på nettopp Rich. Den generelle meningen til satirikerne var Cibber var gjennomgående like skyldig som Rich var for utviklingen, og Cibbers barn og etterkommere fortsatte den samme trenden og framgangsmåten til deres far, akkurat som John Rich videreførte og overdrev vanene til sin far. Cibbers teater Drury Lane og Richs teater Lincoln's Inn (og deretter Covent Garden) var i tett konkurranse i hele Richs levetid. Faktisk gikk det så langt at begge teatrene satte to ganger opp det samme skuespillet på samme tid, først William Shakespeares Romeo og Juliet, og deretter dennes Kong Lear i henholdsvis 1756 og 1757. Richs selskap satte også opp et antall sjeldne Shakespeare-skuespill, blant dem Cymbeline.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 23486[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sapere.it, De Agostini ID Rich,+John[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Electronic Enlightenment, Electronic Enlightenment-ID richjohn00004326[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Répertoire International des Sources Musicales, RISM-ID people/30094484[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ John Rich – Harlequin in England, PeoplePlayUK Theatre Museum. Kan være treg oppkobling.