John Phillips

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
John Phillips
John Edmund Andrew Phillips
Født 30. august 1935
Parris Island, South Carolina, USA
Død 18. mars 2001 (65 år)
Los Angeles, California, USA
Yrke musiker, låtskriver, produsent
Nasjonalitet Amerikansk
Kallenavn Papa John
Sjanger folk-rock
Instrument vokalist
Band
The Mamas and The Papas

John Phillips (født John Edmund Andrew Phillips, 30. august 1935 i Parris Island i South Carolina, død 18. mars 2001 i Los Angeles) var en amerikansk sanger, gitarist og låtskriver. Han var medlem og leder av folk-rockgruppen The Mamas and the Papas.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Phillips ble født i Parris Island, South Carolina. Hans far kjempet i Europa under første verdenskrig, og underveis hjem vant han en kafé i et pokerspill med medsoldater. Phillips' mor var en Cherokee, foreldrene hans møttes og giftet seg i Oklahoma. Ifølge Phillips' selvbiografi (Papa John) var faren en alkoholiker med dårlig helse.

Under oppveksten i Alexandria i Virginia inspirerte Marlon Brando og andre filmstjerner han til å oppføre seg macho. På high school var han middelmådig faglig sett, fattig men likevel populær og stjerne på skolens basketballag. Etter high scool fortsatte han utdannelsen ved et marine-akademi og Hampden-Sydney College, men avsluttet ingen av studiene. Kort tid etter at han hadde avsluttet skolegangen giftet han seg med den som ble den første av hans fire koner, Susan Adams som kom fra en velstående familie. Sammen fikk de sønnen Jeffrey og datteren (Laura) Mackenzie Phillips. Datteren ble senere kjent for rollen hun spilte i filmen American Graffiti.

The Mamas And The Papas[rediger | rediger kilde]

Phillips ville gjerne lykkes i musikkbransjen og på begynnelsen av 1960-tallet reiste han til New York på jakt etter en platekontrakt. Hans første band het The Journeymen og de spilte folk-rock. Under revival'en av den amerikanske folk-musikken traff han to av personene han senere dannet The Mamas and The Papas i Greenwich Village, Denny Doherty og Cass Elliot. Sangteksten Creeque Alley beskriver denne perioden.

Mens han var på turne i California, møtte han den som skulle bli hans kone nummer to; Michelle Gilliam. De innledet et forhold, og dette førte til at hans første ekteskap ble oppløst. Gilliam og Phillips var gift i årene 1962 – 1970, og sammen fikk de datteren Chynna som startet bandet Wilson Phillips. Mens Michelle og John var gift, hadde hun et forhold til Denny Doherty. Selv om John var klar over dette ettersom de alle tre bodde sammen, fortsatte samarbeidet i Mamas & Papas.

Phillips var den viktigste låtskriveren og arrangøren i The Mamas and the Papas. I begynnelsen skrev John og Michelle de fleste sangene for gruppen, vanligvis kom John med en melodi og et par setninger, og Michelle hjalp ham med resten av teksten. Etter at The Mamas and The Papas hadde skrevet kontrakt med Dunhill Records, fikk de flere Billboard Top Ten hits i løpet gruppens korte liv. Blant disse «California Dreamin'», «Monday, Monday», «I Saw Her Again Last Night», «Creeque Alley» og «12:30 (Young Girls Are Coming to the Canyon)». John Phillips skrev også «San Francisco (Be Sure to Wear Flowers in Your Hair)» som ble en hit for Scott McKenzie i 1967. Phillips skrev også sangen «Me and My Uncle» som ofte ble oppført både som cover og dessuten oftere enn noe annet nummer i løpet av 30 år med Grateful Deads konserter.

Når det gjaldt popularitet, konkurrerte gruppen på slutten av 1960-tallet med The Beatles og The Rolling Stones om publikums oppmerksomhet. Selv den hadde eksisterte noen få år og bare slapp fem studioalbum, ble numrene fremdeles regelmessig spilt på begynnelsen av 2000-tallet. Gruppen ble oppløst på grunn av personlige problemer mellom Phillips, Michelle og Denny Doherty som følge av et forhold mellom Michelle og Doherty, samt at Cass Elliot ønsket å starte en solokarriere.

Tiden etter The Mamas And The Papas, opp-og nedturer[rediger | rediger kilde]

I 1970 slapp Phillips sitt første soloalbum, Wolfking of L.A.. Det ble ingen kommersiell suksess, til tross for den lille hit'en «Mississippi», og Phillips trakk seg tilbake fra rampelyset mens hans narkotikabruk økte. Hans tredje ekteskap ble inngått i 1972, da han giftet seg med skuespillerinnen Genevieve Waite og sammen fikk de barna Tamerlane og Bijou Phillips. Ekteskapet var preget av år med ubegrenset narkotikabruk, utroskap og kunstneriske uttrykk som ikke slo an. Phillips produserte i denne tiden et album for konen, Romance Is On The Rise, som ikke har etterlatt noe varig inntrykk. Waties karriere som skuespillerinne inspirerte Phillips til å fortsette å skrive musikk for filmer og oppføringer på Broadway. Blant arbeidene var også en musical, men denne kom aldri lengre enn til try-outs.

Phillips flyttet så til London der han begynte å skrive sanger igjen. I 1973 oppmuntret Mick Jagger ham til å spille inn et nytt soloalbum som ble utgitt på Rolling Stones Records, og finansiert av Atlantic Records (RSRs distributør). Jagger og Keith Richards produserte og spilte på albumet, sammen med ex-Rolling Stone Mick Taylor og kommende Rolling Stone Ronnie Wood. Prosjektet ble ikke fullført, Phillips' økende bruk av kokain og heroin stoppet dette. Ifølge boken E! True Hollywood Story som ble skrevet av datteren Mackenzie Phillips, sa han at han «sprøytet det inn i kroppen hvert kvarter i to år».

Han overlevde, men nesten alt annet i livet hans ble satt på venting. Flere tiår senere, i 2001, ble sporene til albumet fra 1973, Half Stoned album, utgitt som Pay Pack & Follow. Albumet er en interessant samling av vokal harmoni, country og rock 'n roll.

I 1975 ble han bedt om å skrive filmmusikken til Nicolas Roegs nye film, The Man Who Fell To Earth som David Bowie skulle spille hovedrollen i. Phillips ba Mick Taylor om hjelp, og filmen hadde premiere i 1976.

I tiden mellom 1978 og 1980 hadde Phillips et incestuøst forhold med datteren Mackenzie, noe hun beskrev i sin selvbiografi som ble utgitt i 2009.[1]

Etter at Phillips i 1981 ble dømt på grunn av narkotikabruk, deltok han og datteren Mackenzie i en anti-narkotika-kampanj i media. Deltagelsen bidro til at fengselsstraffen ble gjort kortere, slik at han kun måtte sitte en måned i fengsel. Etter at han ble satt fri gjenopprettet han The Mamas And The Papas sammen med datteren Mackenzie, Spanky McFarlane og Denny Doherty. Frem til han døde turnerte han med ulike kombinasjoner av gruppen. 12. januar 1988 ble The Mamas And The Papas inkludert i The Rock and Roll Hall of Fame.

Skilsmissen fra Waite fant sted i 1985, og i 1986 utga han selvbiografien Papa John som ble en bestseller. Han var en av låtskriverne bak The Beach Boys-sangen «Kokomo» som nådde nummer en på hitlistene i 1988.

På 1990-tallet endte stoffmisbruket, og i 1992 gjennomgikk han en levertransplantasjon. 18. mars 2001 døde John Phillips i Los Angeles av hjertesvikt. Han ble gravlagt i en krypt på Forest Cemetery, i nærheten av Palm Springs, California, der han bodde med sin fjerde kone, Farnaz. Han etterlot seg fem barn, Jeffrey, Mackenzie, Chynna, Tamerlane og Bijou, og en stor musikksamling. Hans død kom kort tid etter å ha fullført det nye albumet Phillips 66. Albumet ble utgitt posthumt i august 2001. Det ble ingen suksess.

Solodiskografi[rediger | rediger kilde]

  • John Phillips (John, the Wolf King of L.A.) (1969)
  • Brewster McCloud (1970) Soundtrack with Merry Clayton vocals
  • Pay Pack & Follow (2001)
  • Phillips 66 (2001)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vader verkracht actrice avond voor huwelijk, De Standaard, besøkt 2010-01-07