John Jellicoe, 1. jarl Jellicoe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jarl Jellicoe
Jarl Jellicoe
Født 5. desember 1859
Southampton, Hampshire,
England
Død 20. november 1935 (75 år)
London, England
2. generalguvernør av New Zealand
27. september 1920–12. desember 1924

John Rushworth Jellicoe, 1. jarl Jellicoe (født 5. desember 1859 i Southampton i Hampshire i England, død 20. november 1935 i London i England) var en engelsk admiral i Royal Navy. Jellicoe holdt posisjonen som First Sea Lord of the Admiralty, men han ble fjernet fra denne posisjonen. Han var også generalguvernør i New Zealand.

Jellicoe ble født inn i en sjøfarende familie fra Southampton og han begynte som kadett i Royal Navy i 1872. Han ble utstasjonert på linjeskipet HMS «Britannia». Jellicoe ble kadett ombord på fregatten HMS «Newcastle» i september 1874, før han i juli 1877 ble stasjonert på HMS «Agincourt». Jellicoe tilbrakte deretter seks måneder ombord på HMS «Alexandra», flaggskipet i den britiske Middelhavsflåten.[1]

Jellicoe ble forfremmet til løytnant, den 23. september 1880.[1] Jellicoe var utstasjonert ombord på HMS Agincourt under krigshandlingene i Egypt mellom 1879 og 1882, og ledet et geværkompani under kampene ved Ismailia.[1] For innsatsen under krigshandlingene mottok Jellicoe Egypt medaljen og Khedive bronsestjernen for denne handlingen.

Jellicoe sluttet seg til den britiske Middelhavsflåten på Malta i mars 1892. Han ble samtidig utstasjonert på HMS «Sans Pareil». Jellicoe ble utnevnt til kommandør for HMS «Ramilies», i oktober 1893. [2]

Jellicoe ble tildelt medaljen Board of Trade Silver Medal i mai 1886 for å ha reddet hele mannskapet på en dampbåt som hadde kantret i nærheten av Gibraltar da han var stasjonert ombord på HMS «Monarch». Kort tid senere begynte han ved HMS Colossus og han ble deretter gitt ansvaret for en avdeling ved HMS Excellent, en posisjon han holdt fra 6. desember 1886 til 10. mai 1888.[2] Jellicoe ble utnevnt til assistent til direktøren for våpenteknisk materiale i det britiske sjøforsvaret, senere samme år. I juni 1891 ble han forfremmet til kommandør.[2]

Jellicoe ble forfremmet til kaptein i januar 1897.[1]

Jellicoe deltok i 1900 under Seymour ekspedisjonen til Peking, og ble alvorlig skadet.[1] For innsatsen under ekspedisjonen ble han gjort til følgesvenn av Order of the Bath. For innsatsen i Kina ble Jellicoe også hedret av den tyske keiseren Vilhelm II[3] som tildelte han Den røde ørns orden.

Jellicoe ble forfremmet til kontreadmiral i februar 1907 under hans periode som ansvarlig direktør for alt våpenteknisk materiale for det britiske sjøforsvaret. Jellicoe ble gjort til kontreadmiral og ble utnevnt til «second in command» over den britiske Atlanterhavsflåten i august 1907 og like etter utbruddet av den første verdenskrig i juli 1914 ble Jelliecoe utnevnt til admiral.[4]

Jellicoe kommanderte Grand Fleet under slaget ved Jylland under den første verdenskrig.[5] Hans håndtering av den britiske flåten ved Jylland i 1916 er fortsatt kontroversielt blant mange britiske historikere den dag i dag.

Jellicoe tjente som generalguvernører for New Zealand fra 1920 til 1924.[6] Da han returnerte til England i 1925, ble han utnevnt til jarl.[6][7] Jellicoe var i 1918 blitt gjort til viscount.[5] Da Jellicoe døde ble tittelene arvet av hans eneste sønn.

En byste av Jellicoe ble plassert ved Trafalgar Square i London, sammen med en byste av David Beatty og Andrew Cunningham som var admiral i den britiske flåten under den andre verdenskrig.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Jellicoe ble tildelt Order of Merit, var storkorsridder (GCB) av Order of the Bath og storkorsridder (GCVO) av Royal Victorian Order.[6]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • The Grand Fleet
  • The Crisis of the Naval War
  • The Battle of Jutland Bank

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e T.A. Heathcote, The British Admirals of the Fleet 1734–1995, Pen & Sword Ltd. ISBN 0-85052-835-6, s. 128
  2. ^ a b c T.A. Heathcote, The British Admirals of the Fleet 1734–1995, Pen & Sword Ltd. ISBN 0-85052-835-6, s. 129
  3. ^ «Admiral Sir John Jellicoe», The Independent, October 19, 1914. Besøkt July 24, 2012
  4. ^ T.A. Heathcote, The British Admirals of the Fleet 1734–1995, Pen & Sword Ltd. ISBN 0-85052-835-6, s. 123
  5. ^ a b John Rushworth Jellicoe, http://snl.no, besøkt 28. oktober 2012.
  6. ^ a b c Viscount Jellicoe, GCB, OM, GCVO, gg.govt.nz, besøkt 28. oktober 2012.
  7. ^ T.A. Heathcote, The British Admirals of the Fleet 1734–1995, Pen & Sword Ltd. ISBN 0-85052-835-6, s. 131