John James Kinley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John James Kinley
Født15. okt. 1881[1]Rediger på Wikidata
Lunenburg
Død23. aug. 1971[1]Rediger på Wikidata (89 år)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Underhuset
  • member of the Senate of Canada Rediger på Wikidata
PartiCanadas liberale parti
Nova Scotia Liberal Party
NasjonalitetCanada

John James Kinley (født 15. oktober 1881 i Lunenburg i Nova Scotia, død 23. august 1971) var en kanadisk forretningsmann og politiker for Canadas liberale parti.

Kinley var apoteker. Han åpnet sitt eget apotek i Lunenburg i en alder av nitten år og ekspanderte i 1912 til Halifax.[2] Senere engasjerte han seg også i andre typer næringsvirksomhet og etablerte verftet Lunenburg Foundry Company.

Kinley var aktiv i lokalpolitikken i Lunenburg, der han var medlem av bystyret fra 1907 til 1910 og deretter ordfører fra 1911 til 1913. Han gikk så inn i provinspolitikken, og satt i provinsforsamlingen i Nova Scotia fra 1916 til 1925 og fra 1928 til 1930. Fra 1923 til 1925 var han minister uten portefølje i provinsregjeringen. Han engasjerte seg senere i rikspolitikken i Canada og var fra 1935 medlem av Underhuset. I 1945 ble han senator, en post han hadde til 1971.[3]

Under andre verdenskrig forhandlet Kinley med Canadas regjering om plassering av den norske marineleiren Camp Norway i Lunenburg.[4] Kinley ble tildelt Haakon VIIs Frihetskors.[5]

Sønnen, som også het John James Kinley, var viseguvernør i Nova Scotia fra 1994 til 2000.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Library of Parliament, Canadas parlamentsbibliotek person-ID 14887, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ History of Nova Scotia, bd. 3, Halifax: A. W Bowen & Co, 1916, s. 655.
  3. ^ «KINLEY, The Hon. John James, V.D.» Arkivert 9. mai 2013 hos Wayback Machine., Library of Parliament.
  4. ^ Kjelsrud, Jostein A.: «Etsteds» på den kanadiske østkyst: 1940–1943. Lunenburg, Nova Scotia, Dartmouth, Nova Scotia: Camp Norway Foundation, 1998, s. 11 og 79.
  5. ^ «Frihetskors og Frihetsmedalje», VG, 29. mai 1948, s. 2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]