John Gerard (prest)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

John Gerard S.J. (født 1564, død 1637) var en engelsk katolsk prest. Han var medlem av Jesuittordenen, og virket i England i en periode hvor Den katolske kirke var forbudt i landet. Gerard er kjent for å ha klart å virke i skjul i hele atten år før han ble arrestert, for å ha utholdt tortur og for å ha flyktet fra Tower of London. I senere år ble han instruert av kirken om å skrive sin selvbiografi; boken er en av få førstehåndskilder til katolske presters liv i det elizabethanske England.

Utdannelse og første oppdrag[rediger | rediger kilde]

Ettersom katolikker ikke hadde adgang ved universitetene i England ble Gerard sendt til den engelske, katolske skolen i Douai, som senere ble flyttet til Reims. Deretter studerte han hos jesuittene i Clermont. I likhet med mange andre jesuitter som ble sendt til England ble han på grunn av sine utenlandske klær og sin aksent arrestert straks han hadde steget i land i Dover. Han ble sendt til Marshalsea fengsel. Anthony Babington, som senere ble henrettet for høyforræderi etter Babingtonkomplottet, kausjonerte for ham.

Andre oppdrag[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt kausjonert ut reiste Gerard til Roma, hvor jesuittene gav ham et nytt oppdrag i England. I november 1588, tre måneder etter at den spanske armada hadde lidd nederlag, sted han sammen med Edward Oldcorne i land i Norfolk. Etterhvert ble han tatt med til jesuittenes lder i England, Henry Garnet. Gerard ble raskt en populær person i det katolske undergrunnsmiljøet. Han forkledde seg som en svært sekulært orientert gentleman, som gikk kledd i siste mote og gamblet. Denne forkledningen brukte han på en svært overbevisende måte. Han hadde minst ni identiteter som han vekslet mellom. Enkelte ganger snørte nettet seg sammen rundt ham, og han måtte flere ganger skjule seg i prestehull.

Arrest og tortur[rediger | rediger kilde]

Til slutt ble han arrestert i London. Han ble funnet skyldig og sendt til Poultry Compter. Han ble så flyttet til Clink fengsel. Der satt det flere katolikker, og han virket som prest for dem. Da det ble oppdaget at han utførte prestegjerningen i fengselet ble han sendt til Tower of London, hvor han ble satt i Salt Tower. Gerard ble hengt etter armene i lenker, og utsatt for hard tortur for å få ham til å avsløre andre prester. Han insisterte på at han aldri brøt sammen under torturen, noe saksmappen i Towers arkiver bekrefter.

Flukten[rediger | rediger kilde]

Gerard flyktet sammen med John Arden, etter at andre katolikker hadde fått hengt opp et tau over vollgraven. Selv om hendene var skadet av torturen klarte han å klatre ned. Rett etter flukten sluttet han seg til Henry Garnet og Robert Catesby, og senere flyttet han til Elizabeth Vauxs hus. Derfra fortsatte han sitt oppdrag, og fikk blant annet sir Everard Digby til å vende tilbake til den katolske tro. Senere mistenkte han at Digby var involvert i et komplott, men gjorde ikke noe med dette. Da kruttkomplottet ble avslørt ble Gerard, i likhet med andre katolske ledere, ettersøkt. Han ble angitt av Robert Catesbys tjener Thomas Bates, men klarte å flykte til Harrowden og så videre til London. Han fikk så økonomisk hjelp fra Elizabeth Vaux og ambassadørene for Flandern og Spania slik at han kunne flykte til kontinentet. Han forlot England samme dag som Henry Garnet ble henrettet.

Gerard fortsatte å virke for jesuittene på kontinentet, og skrev sin selvbiografi og andre verker. Han døde i 1637, 73 år gammel, i Roma.