John Ford (dramatiker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Ford
Født17. apr. 1586[1]Rediger på Wikidata
Devon
Dødca. 1639Rediger på Wikidata
London
BeskjeftigelseDramatiker, lyriker, skribent, skuespiller, teaterskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedExeter College
NasjonalitetKongeriket England
Våpenskjold
John Fords våpenskjold

John Ford (døpt 17. april 1586 – død ca 1640?) var en engelsk dramatiker og poet under jakobinske og karolinske tiden.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Ford ble født i Ilsington i Devon i 1586. Han dro til London for å studere, men det er få detaljer om ham. 16 år gammel kom han inn på Exeter College ved University of Oxford den 26. mars 1601. Da han begynte å studere var Exeter et prestisjetungt lærested for lov og rett, men også et senter for litterær og dramatisk aktivitet, Middle Temple. Det er uklart om Ford i det hele tatt studerte jus, eller om han kun var gentlemen, en pensjonær ved skolen som fulgte de aktivitetene som interesserte ham, et vanlig arrangement ved den tiden. Et framtredende juniormedlem i 1601 var dramatikeren John Marston.

Våren 1606 ble Ford utvist fra Middle Temple på grunn av finansielle problemer. Det samme året skrev Ford sitt første verk som ble trykt. Verkene Fame's Memorial og Honour Triumphant fulgt kort tid etter og begge er åpenbare ansøkninger for en patron: Fame's Memorial er en elegi på 1169 linjer om den nylig avdøde Charles Blount, 1. jarl av Devonshire, mens Honour Triumphant er en pamflett i prosa, en verbal fantasi skrevet i sammenheng med at en ridderturnering var planlagt for sommeren 1606 i anledningen besøket til kong Christian Kvart av Danmark.[2] Det er ukjent om disse i det hele tatt skaffet Ford inntekter, men i juni 1608 hadde han uansett nok penger til at han atter kom inn ved Middle Temple.

Før hans karriere som dramatiker begynte skrev Ford andre ikke-dramatiske litterære verker, den lange religiøse diktet Christ's Bloody Sweat (1613), og essay i prosa utgitt som pamfletter, The Golden Mean (1613) og A Line of Life (1620).[3] Etter 1620 begynte han aktivt å skrive for teateret, for i samarbeid med mer erfarne dramatikere, hovedsakelig Thomas Dekker, men også John Webster og William Rowley, og først senere på 1620-tallet skrev han på egen hånd.

Ford er mest kjent for tragedien 'Tis Pity She's a Whore (1633), en familiedrama med handling om incest. Stykkets tittel har ofte blitt endret i nye produksjoner, tidvis referert til som ganske enkelt Giovanni and Annabella, stykket hovedfigurer, bror og søster i blodskam. På 1800-tallet ble stykket blygt kalt for The Brother and Sister.[4] Sjokkerende som stykket enn er i sin handling er det fortsatt anerkjent som et klassisk stykke engelsk drama.

Ford var en betydelig dramatikeren i løpet av regimet til kong Karl I av England. Hans skuespill handlet om konflikter mellom den enkeltes begjær og samvittighet, og om lover og moral i samfunnet som helhet. Ford hadde en sterk interesse for unormal psykologi som ble uttrykt i hans drama. Hans stykker viser ofte påvirkning fra Robert Burtons The Anatomy of Melancholy. Mens bortimot ingenting er kjent om Fords personlige liv antyder en referanse at Fords interesse i melankoli kan ha vært mer kun intellektuelt. Boken Choice Drollery (1656) forsikrer at

Deep in a dump alone John Ford was gat,
With folded arms and melancholy hat.[5]

John Fords verker[rediger | rediger kilde]

  • The Witch of Edmonton (1621; trykt 1658), sammen med Thomas Dekker og William Rowley
  • The Sun's Darling (lisensiert 3. mars 1624; revidert 1638–39; trykt 1656), sammen med Dekker
  • The Lover's Melancholy (lisensiert 24. november 1628; trykt 1629)
  • The Broken Heart (ca. 1625–33; trykt 1633)
  • Love's Sacrifice (1632?; trykt 1633)
  • 'Tis Pity She's a Whore (1629–33?; trykt 1633)
  • Perkin Warbeck (ca. 1629–34; trykt 1634), sammen med Dekker?
  • The Fancies Chaste and Noble (1635-6; trykt 1638)
  • The Lady's Trial (lisensiert 3. mai 1638; trykt 1639)

— og muligens —

  • The Queen (ca 1621–33?; trykt 1653)
  • The Spanish Gypsy (lisensiert 9. juli 1623; trykt 1653).

Som typisk for dramatikere fra før restaurasjonen har et betydelig andel av hva Ford skrev ikke blitt bevart for ettertiden. Tapte teaterstykker av Ford er blant annet The Royal Combat og Beauty in a Trance, foruten flere andre samarbeidsprosjekter med Dekker: The London Merchant, The Bristol Merchant, The Fairy Knight,[6] og Keep the Widow Waking, det siste sammen med William Rowley og John Webster.

Det er også mulige eller tvilsomme tilskrivelser: The Laws of Candy, et stykke som er generelt tilskrevet Fletcher, men som kan inneholde mye av hva som er kommet fra Fords penn. Forskerne har også betraktet The Welsh Ambassador og The Fair Maid of the Inn som muligens delvis gjort av Ford.[7]

Litteraturforskeren Alfred Harbage argumenterte i 1940 at sir Robert Howards stykke The Great Favourite, or The Duke of Lerma er en tilpasning av et ellers tapt stykke av Ford. Harbage merket seg at mange tidligere forskere har bedømt stykket som mistenkelig bra, kanskje av for god kvalitet for å være skrevet av Howard; og Harbage har pekt på en rekke likheter mellom dette stykket og Fords øvrige verker.[8] Saken hviler dog utelukkende på interne bevis og til en viss grad på subjektive vurderinger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0027665[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stavig, Mark: John Ford and the Traditional Moral Order, ss. 3-19.
  3. ^ Stavig, Mark: John Ford and the Traditional Moral Order, ss. 20-35.
  4. ^ Collier, William Francis: A History of English Literature in a Series of Biographical Sketches, London, T. Nelson, 1871; s. 170.
  5. ^ Halliday, s. 172.
  6. ^ Forskerne anser at Ford/Dekkers Fairy Knight er forskjellig fra det bevarte manuskriptet med et stykke av samme navn, The Fairy Knight, or Oberon the Second.
  7. ^ Stavig, Mark: John Ford and the Traditional Moral Order, ss. 207.
  8. ^ Harbage, ss. 299-304.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Halliday, F. E. (1940): A Shakespeare Companion 1564–1964. Baltimore, Penguin, 1964.
  • Harbage, Alfred: «Elizabethan:Restoration Palimpsest». Modern Language Review Vol. 35 No. 3 (juli 1940), ss. 278-319.
  • Logan, Terence P., & Denzell S. Smith, red. (1978): The Later Jacobean and Caroline Dramatists: A Survey and Bibliography of Recent Studies in English Renaissance Drama. Lincoln, Nebraska, University of Nebraska Press.
  • Stavig, Mark (1968): John Ford and the Traditional Moral Order. Madison, WI, University of Wisconsin Press.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: en:John Ford (dramatist) – sitater