John Brett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Val d'Aosta, 1858.

John Brett (født 8. desember 1831, død 7. januar 1902) var en engelsk landskapsmaler som er blitt assosiert med pre-rafaelittene, mest for hans ekstremt detaljerte landskapsbilder.

Bakgrun ig virke[rediger | rediger kilde]

Brett ble født i nærheten av Reigate i 1831 som sønn av en veteran fra militæret. Han fikk først undervisning av landskapsmaleren J.D. Harding og deretter under Richard Redgrave. I 1853 begynte han på Royal Academy, men var mer interessert i filosofien om kunst og geologi til John Ruskin og møtte pre-rafaelitten William Holman Hunt via sin venn poeten Coventry Patmore. Inspirert av Hunts ideal om vitenskapelige landskapsmalerier besøkte Brett Sveits hvor han arbeidet på topografiske landsskaper og ble videre influert av John William Inchbold, en annen realistisk landskapsmaler. Det ble Bretts overbevisning å male «detaljene i naturen».

Han stilte først ut i Royal Academy i 1856 og det påfølgende året viste han fram The Glacier of Rosenlaui, et særdeles detaljert landskap som viste hvordan isbreen formet omgivelsene, og med brøytende isblokker i forgrunnen. Dette bildet etablerte Brett som kunstner, og The Stonebreaker kom det påfølgende året. Det viste en ungdom som knuste steiner for å jevne en veg, sittende i et skinnende og detaljert landskap. Presisjonen av de geologiske og botaniske detaljene imponerte John Ruskin som priset bildene høyt og forutså at Brett ville bli i stand til å male sin mesterverk om han reiste til Val d'Aosta i Italia. Delvis finansiert av Ruskin reiste Brett til stedet, malte sitt bilde Val d'Aosta i 1859, og fikk enda mer ros fra Ruskin som også kjøpte maleriet. Andre kritikere var mindre overstrømmende, og en av dem beskrev det som «gravstein for post-ruskinisme».[1]

Brett fortsatte å male omhyggelige detaljerte landskapsscener, oppholdt seg i Italia ved mange anledninger i løpet av 1880-tallet. Han var alltid ivrig etter å legge vekt på vitenskapelig presisjon på sin avbildning av naturen, men fylte ofte sine bilder med moralistiske og religiøse betydning, noe som var anbefalt av Ruskin. I løpet av sine senere år malte han flere sjølandskapet langs kysten av England. Et godt eksempel er hans Ramsgate Sands fra 1894. Han skaffet seg også i 1883 en skonnert som han seilte rundt med i Middelhavet.

Brett var også en ivrig astronom, og hadde studert astronomi siden barndommen. Han ble innvalgt som medlem i Royal Astronomical Society i 1871. Han bodde i London, men satte i 1887 opp et hus, «Daisyfield», i Putney, , som han selv tegnet – komplett med tårn og teleskop. Han ble innvalgt i Royal Academy i 1881.

Hans The Glacier of Rosenlaui er i Tate Gallery, og The Stonebreaker er i Walker Art Gallery i Liverpool. Eksempler av hans senere kystlandskaper finnes i Walker, Russell-Cotes i Bournemouth, i Nottingham, og i Tate. Senere i livet da den offentlige kunstsmaken endret seg i retning av impresjonisme og ekspresjonisme dalte interessen for vitenskapelig observerte landskapsmalerier drastisk og John Brett døde bortimot som glemt i 1902.

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Critic, XVIII, 1859, p.544, sitert i Tate Gallery, The Pre-Raphaelites, 1984, p. 175

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]