John Bowlby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

John Bowlby (26. februar 1907 - 2. september 1990) var en engelsk psykolog, psykiater og psykoanalytiker, kjent for sitt arbeid med utvikling hos barn og dannelsen av tilknytningsteori.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

John Bowly studerte i sin ungdom psykologi ved Trinity College i Cambridge, og vant flere priser for fremragende intellektuelle bidrag. Etter Cambridge jobbet han med mistilpassede og avvikende barn, og ble i en alder av 22 tatt opp ved University College Hospital i London, hvor han studerte medisin. Før legestudiet var over, begynte han på Institute for Psychoanalysis, hvor han jobbet med voksenpsykiatri. Han kvalifiserte som psykoanalytiker i 1937, 30 år gammel.

På grunn av sitt tidligere arbeid med mistilpassede og avvikende barn ble Bowlby interessert i utvikling hos barn og begynte å jobbe på en barneklinikk i London. Denne interessen ble forsterket av konsekvensene 2. verdenskrig hadde for mange barn; der mange ble adskilt fra sine foreldre enten ved død eller evakuering, inkludert jødiske barn som ble reddet ut av Tyskland. På slutten av 50-tallet hadde han samlet en stor mengde observasjoner og teori som underbygget viktigheten som tilknytning har for barns utvikling.

Bowlby var interessert i å finne ut nøyaktig hvilke mønstre av familieinteraksjoner som er involvert i både normal og patologisk utvikling. Han fokuserte på hvordan tilknytningsvansker ble overført mellom generasjoner. Under dannelsen av tilknytningsteori foreslo han at tilknytningsatferd grunnleggende sett er en evolusjonsstrategi for overlevelse, som beskytter barn mot rovdyr. Mary Ainsworth, som var en av Bowlbys studenter, videreutviklet og testet ideene hans, og spilte en stor rolle for teorien ved å foreslå at det finnes ulike typer tilknytning.