Johannespasjonen (Bach)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Første side av Bachs autografe manuskript

Johannespasjonen (Passio Secundum Johannem) BWV 245 er ved siden av Matteuspasjonen det eneste fullstendig bevarte autentiske pasjonsverk av Johann Sebastian Bach. Uroppførelsen var på langfredag 7. april 1724 i Nikolaikirken i Leipzig.

Verket er skrevet for kor, solister og orkester. Det finnes ingen definitiv versjon av verket, idet Bach etterlot seg fire ulike versjoner fra henholdsvis 1724, 1725, fra ca. 1729/1730 og fra hans siste tiår[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lidelseshistorien, eller den bibelske fortellingen om Jesu lidelse og død, hadde en sentral betydning i den kristelige teologi og fikk som følge av dette en spesiell rolle i gudstjenesten. Lidelseshistorien ble ofte opplest i bruddstykker, senere sunget til kirkefest med deltakelse av såkalte turbakor. I det 17. århundret forelå fullstendige tonsatte pasjonshistorier, bl.a. en pasjonstrilogi av Heinrich Schütz (etter evangeliene til Lukas, Matteus og Johannes), samt en Johannespasjon av Thomas Selle.

De oratoriske eller konsertante pasjoner tonsatte den ordrett siterte bibelteksten, men fra og med det syttende århundret ble det vanlig å tilføre koraler, arier og rene instrumentalsatser. I denne musikktradisjonen som var laget for fremføring under gudstjenesten, finner man verkene til Johann Sebastian Bach. De pasjonsoratorier som oppsto i løpet av det attende århundret fjernet seg mer fra Bibelens nøyaktige ordlyd.

Johannespasjonen ble oppført første gang i Norge i 1894 av Cæciliaforeningen.

Bachs pasjoner[rediger | rediger kilde]

Johannespasjonen er den tidligste av de Bach-pasjoner som er kjent i dag. Lorenz Christoph Mizler viser i sin nekrolog over Bach i Musicalische Bibliothek til fem pasjoner, hvorav vi idag i tillegg til Johannespasjonen bare kjenner Matteuspasjonen og Markuspasjonen. Av Markuspasjonen er i dag kun teksten i behold. Med bakgrunn i Mizlers nekrolog antas det at Johannespasjonen er en videreføring av et tidligere verk fra Bachs side. I en biografi fra det nittende århundret er dette tidlige verket datert til 1717, men påstanden vurderes som usikker.[2]

Teksten[rediger | rediger kilde]

Tekstgrunnlaget for Bachs Johannespasjon er selvsagt Bibelens Johannesevangelium (Joh. 18 og 19) sammen med innslag fra Matteusevangeliet (Matt. 26, 75 og 27, 51-52). Koralene er hentet fra det samtidige repertoar av kirkesang og Bach fravek sjelden deres originale form. Tekstene i korsatser og arier er ikke ordrette bibelsitater, men fri diktning. Det antas at noen av Bachs forbilder for disse tekstene kan ha vært Christian Heinrich Postels Johannespasjon, Christian Weises Weinenden Petrus (Leipzig, 1625) og fremfor alt Barthold Heinrich Brockes Der für die Sünde der Welt gemarterte und sterbende Jesus. Det er imidlertid i dag ikke mulig å si om Bach skrev tekstene selv eller i samarbeid med en idag ukjent dikter.[1]

Litterær og musikalsk oppbygning[rediger | rediger kilde]

Johannespasjonen består av to deler som igjen omfatter lidelseshistorien i fem "akter". Den første delen forteller om forræderiet og fengslingen av Jesus (første akt) og om Simon Peters fornektelse (andre akt). På dette sted fulgte vanligvis prekenen. Andre del er vesentlig lengre enn den første og forteller om forhøret og Pontius Pilatus' dom over Jesus (tredje akt), om korsfestelsen og Jesu død (fjerde akt) og til slutt gravleggelsen (femte akt).

Handlingen blir foredratt i fire perspektiver, slik det forøvrig også gjøres i Matteuspasjonen:

  • Et fortellende perspektiv, uttrykt gjennom resitativene til evangelisten, de øvrige personer i handlingen og gjennom de dramatiske korsatsene (turba);
  • Andaktsperspektivet til menigheten, i form av kjente evangeliske kirkesanger (koraler);
  • Et betraktende perspektiv, uttrykt gjennom de for det meste lyriske ariene;
  • Et manende perspektiv, uttrykt gjennom de stort anlagte inngangs- og sluttkorene.

Varigheten av en fremførelse avhenger selvsagt av de valgte tempi, pauser mellom satsene og de to delene og eventuelle forkortelser, men ligger vanligvis på omtrent to timer.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alfred Dürr: Johann Sebastian Bach, Die Johannes-Passion: Entstehung, Überlieferung, Werkeinführung. 3. opplag Kassel, Basel, London, New York, Praha: Bärenreiter 1999 (Bärenreiter-Werkeinführungen) ISBN 3-7618-1473-9
  • Siegfried Kettling: Herr, unser Herrscher: die Johannes-Passion von Johann Sebastian Bach theologisch und musikalisch erklärt. Holzgerlingen: Hänssler 2002 (Hänssler-Paperback) ISBN 3-7751-3759-9
  • Christoph Rueger und Hans Gebhard: Johannes-Passion BWV 245. Utgitt i Harenbergs Chormusikführer – Vom Kammerchor bis zum Oratorium. Harenberg, 1999. Side 69-71. ISBN 3-611-00817-6

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Peter Lüttig (1988). «Johannes-Passion». C.F. Peters (8635). 
  2. ^ Alfred Dürr: Die Johannes-Passion, side 15

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]