Johannes Jørgensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johannes Jørgensen.

Jens Johannes Jørgensen (6. november 1866 i Svendborg død 29. mai 1956 samme sted) var en dansk forfatter. Hans forfatterskap teller 78 bøker fra debuten med Vers i 1887 til den posthumt utgitte essaysamlingen Orion over Assisi fra 1959.[1]

Jørgensen fikk sitt gjennombrudd som lyriker med Bekendelse i 1894, utga i årene 1893–1894 tidsskriftet Taarnet, men ble særlig kjent for sine bøker om katolske helgener, blant annet boken Den hellige Frans af Assisi fra 1907. Blant hans viktigste verk regnes selvbiografien Min Livs Legende (1916–1928).[2] Jørgensen satte selv mest pris på biografien over Katarina av Siena.[2]

Liv[rediger | rediger kilde]

Huset med tårnet på Frederiksberg, hvor han utga sitt tidsskrift Taarnet.

Johannes Jørgensen studerte naturfag ved universitetet i København, men gikk senere over til journalistikk og forfatterskap. Han var som ung politisk radikal, men i 1890-årene fikk han større interesse for religiøse spørsmål og konverterte i 1896 til katolisismen.

Årene i København er bare lite omtalt i de første av hans tilsammen syttiåtte bøker.[1] Jørgensen var oppvokst på landet, forøvrig i likhet med H. C. Andersen på øya Fyn, og i hovedstaden på følte han seg fremmed. Likevel grunnla han i København tidsskriftet Taarnet. Gjennom tidsskrifet gjorde han det danske publikum kjent med datidens strømninger i europeisk litteratur. Hans virksomhet var i den grad internasjonalt rettet at hans landsmenn kalte ham «Danmarks ambassadør i verdenslitteraturen og verdenslitteraturens ambassadør i Danmark».

Jørgensens vennekrets omfattet Verlaine, Bloy og Mallarmé.[2] Han oversatte en rekke utenlandske forfattere til dansk og hadde en ukentlig spalte i avisen Berlingske Tidende.[2]

Johannes Jørgensen giftet seg i 1891 med Amalie Ewald og fikk sju barn med henne. Samlivet mellom ektefellene opphørte i 1913, idet Jørgensen forlot hjemmet.[1] Kort tid etter traff han den franske malerinnen Andrée Carof, som døde i 1933. Jørgensens katolisisme forhindret ham fra å inngå nytt ekteskap så lenge hans hustru Amalie var i live, men da hun døde i 1935, inngikk han i 1937 ekteskap med den østerrikske og førti år yngre Helena Klein.[2]

Den italienske byen Assisi utnevnte ham til æresborger i 1922 og det samme gjorde hans fødeby Svendborg i 1936. Det meste av sitt liv tilbrakte Jørgensen i Italia, men den andre verdenskrigen gjorde at han forlot landet og slo seg ned i Sverige. Jørgensen flyttet i 1953 inn i en æresbolig opprettet av Svendborg kommune i Danmark, hvor han bodde til sin død i 1956.

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Silkeborg-bibliotekenes internettside e-poke lest 27. august 2013.
  2. ^ a b c d e Artkkel i Die Zeit 1953: «Besuch bei Johannes Jørgensen», lest 26. august 2013]
  3. ^ «Johannes Jørgensen». Litteraturpriser.dk. Besøkt 20. september 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Johannes Jørgensen – bilder, video eller lyd