Johannes Dümichen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Johannes Dümichen (født 15. oktober 1833 i Weißholz ved Großglogau, Schlesien, død 7. februar 1894 i Strasbourg) var en tysk egyptolog.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Dümichen studerte filologi og teologi i Berlin og Breslau. Etterhvert ble han elev av Karl Lepsius og Heinrich Brugsch, og egnet seg til studier av egyptiske inskripsjoner. Han reiste mye i Egypt, og publiserte resultatene sine i mange viktige bøker.

Dümichen ble sendt av den prøyssiske regjeringen for å utforske nildalen i 1862 og 1868. Han ledsaget også den prøyssiske kronprinsen til Egypt ved åpningen av Suezkanalen. I 1872 ble han utnevnt til professor i egyptologi i Strasbourg[1], hvor et nytt professorat var opprettet for å konkurrere med det berømte professoratet ved Collège de France.[2]

Verk[rediger | rediger kilde]

Verdien av hans arbeid består ikke bare i mengdene av materiale som han samlet, men også i framgangen han hadde med håndtere de mange problemstillingene som inskripsjonene bød på.

  • 1865Bauurkunde des Tempels von Dendera
  • 1865-1885Geographische Inschriften altägyptischer Denkmähler (4 bind)
  • 1866Altägyptische Kalenderinschriften
  • 1867Altägypt. Tempelinschriften (2 bind)
  • 1867-1869Historische Inschriften altägypt. Denkmäler (2 bind)
  • 1878Baugeschichte und Beschreibung
  • 1881Die kalendarischen Opferfestlisten von Medinet-Habu
  • 1878-1883Geschichte des alten Aegypten
  • 1884-1894Der Grabpalast des Patuamenap in der thebanischen Nekropolis

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Institut d'égyptologie hos unistra.fr
  2. ^ Fr. COLIN, « Comment la création d’une ‘bibliothèque de papyrus’ à Strasbourg compensa la perte des manuscrits précieux brûlés dans le siège de 1870 », La revue de la BNU, 2, 2010, s. 24-47.

Kilder[rediger | rediger kilde]