Johannes Brockmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Johannes Brockmann (født 17. juli 1888 i Paderborn, død 14. desember 1975 i Rinkerode) var en tysk katolsk politiker og leder for Det katolske sentrumspartiet.

Bakgrunn, utdannelse og yrke[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av en jernbanearbeider. En av hans brødre var den sosialdemokratiske politikeren Hermann Brockmann. Han utdannet seg ved lærerseminaret i Paderborn, og arbeidet som lærer ved en folkeskole fra 1911. I 1913 ble han lærer ved folkeskolen i Rinkerode, og ble skolebestyrer i 1930.

Under Weimarrepublikken var han formann for Det katolske unglærerforbundet. Han ble sagt opp fra sin stilling i den offentlige skolen av de nye makthaverne i 1933. I stedet fikk han jobb som lærer ved en privatskole som tilhørte den katolske kirke. Etter 20. juli-attentatet ble han arrestert og fengslet, på grunn av sine kontakter til katolske, antinazistiske kretser.

I 1945 trådte han igjen inn i den offentlige skoletjenesten, og ble skolebestyrer i Rinkerode og senere generalsekretær for kirke- og skolespørsmål i provinsregjeringen i Westfalen.

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

Brockmann ble medlem av Det katolske sentrumspartiet i 1919. Han var innvalgt i den prøyssiske landdagen fra 1925 til 1933 for senterpartiet.

I 1946 ble han første gang valgt til leder for Det katolske sentrumspartiet. Han ble avløst av Helene Wessel i 1948. Etter at Wessel forlot partiet ble han på nytt leder i 1953. Han trakk seg av aldersgrunner i 1969.

Fra 1946 til 1958 var han innvalgt i landdagen i Nordrhein-Westfalen, og var Sentrumspartiets fraksjonsformann. Han var medlem av det tyske parlamentariske rådet 19481949 og var leder for Sentrumspartiets gruppe der. I 1949 ble han innvalgt i Forbundsdagen, det tyske parlamentet, men gav avkall på mandatet. I 1953 ble han innvalgt i Forbundsdagen på nytt, og representerte valgkretsen Oberhausen i den perioden.