Johannes Belsheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Johannes Belsheim (født 21. januar 1829 i bygda Thorpegardane i Vang i Valdres, død 15. juli 1909 i Kristiania) var en norsk teolog, skribent og statsstipendiat.

Belsheim var husmannssønn og ble i 1851 lærer i hjembygda. Han tok i 1855 eksamen ved Asker seminar, var lærer i Grue fra 1856, tok artium ved Heltbergs studentfabrikk 1958 og ble cand.theol. i 1861. Han arbeidet deretter som lærer i Porsgrunn 1862, som rektor ved Vefsens lærerskole 1863, som sogneprest i Sør-Varanger fra 1864 og som sogneprest i Bjelland fra 1870 til 1875. Han fikk deretter vartpenger (ventelønn) og levde i Kristiania som fri skribent.

Belsheim tok i 1879 initiativ til den første landsmålsutgaven av Det nye Testamente, men forslaget ble avvist av Stortinget. Belsheim selv fikk statsstipend fra 1880.

Han hadde en skribentvirksomhet innenfor flere emner og tema i samtiden. Hovedvekten av forfatterskapet ligger på norsk kirkehistorie og på utgivelse av ulike bibelhåndskrifter.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Andreas Brandrud. «Johannes Belsheim» I: Norsk biografisk leksikon, 1. utgave
  • sambok 82 bøker/utgaver av Belsheim

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]