Johanna Mestorf
| Johanna Mestorf | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. apr. 1828[1][2] Bad Bramstedt[3] | ||
| Død | 20. juli 1909[1][2] (81 år) Kiel[4] | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, forhistoriker, universitetslærer, oversetter | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[5] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Berlin | ||
| Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel | ||
| Signatur | |||
.jpg) | |||
Johanna Mestorf (født 17. april 1828 i Bad Bramstedt i hertugdømmet Holsten, død 20. juli 1909 i Kiel, Schleswig-Holstein) var en tysk arkeolog og etnolog. Hun var det yngste av ni barn av legen Jacob Heinrich Mestorf (1796–1837) og Katrina Georgina Körner (født 1794).
Mestorf var kvinnen bak oppbyggingen av Kiels museum, der hun ble intendant i 1873 og museumsdirektør i 1891, men var også Tysklands andre kvinnelige titulæreprofessor og forfattet ca. 200 vitenskapelige arbeider, ved siden av romanen Vibeke Kruse og et stort antall avisartikler. Før ansettelsen på museet i Kiel var hun sekretær for utlandsk korrespondanse på et litografisk forlag i Hamburg, en tid arbeidet hun dobbelt med museumsarbeid, men da ulønnet med det seinere.
I tjueårsalderen kom hun, etter å ha gjennomgått frøken Blöckers pikeskole i Itzehoe, som guvernante til familien Piper på Engsö i Sverige og oppholdt seg der i fem års tid. I denne perioden lærte hun seg svensk og det ble grunnlaget for hennes seinere tallrike oversettelser av skandinaviske tekster til tysk, blant annet skrevet av Hans Hildebrand, Oscar Montelius, Sophus Müller, Sven Nilsson, Bernhard Salin og Ingvald Undset, noe som gjorde at det tyske publikum, som Gustaf Kossinna, fikk ta del av skandinaviske intellektuelle landvinninger. Mestorf lærte seg også italiensk, da hun i andre halvdelen av 1850-årene arbeidet som selskapsdame hos grevinnen Faletti di Villa Falletto, hovedsakelig i Italia, men også en tid i Frankrike. Faletti var en slektning av familien Piper. Under sine oversettelsesoppdrag så hadde Mestorf en livlig brevkontakt med de utlandske forfattere hvis tekster hun arbeidet med, for at deres arbeider skulle bli så bra oversatte som mulig.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 19497, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Tove Hjørungdal: Artikkelen Några frågor kring forskaren och hennes kontext: "Fräulein Professor Dr. Med. H.C. Johanna Mestorf", i boken Gender och arkeologi, utgitt av Mitthögskolan i Östersund 1997.
- Tove Hjørungdal: Artikkelen Instead of a Review: Outline an Discussion of a Book on Johanna Mestorf, a Lady Amongst 500 Gentlemen, i tidsskriftet META nr 4/2005, sidene 18-37.