Johanna II av Navarra
| Johanna II av Navarra | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. jan. 1311 Conflans-Sainte-Honorine | ||
| Død | 6. okt. 1349 (38 år) Frankrike | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Philip III of Navarre (1329–)[1][2] | ||
| Far | Ludvig X av Frankrike[1] | ||
| Mor | Margaret av Burgund[1] | ||
| Søsken | Johan I av Frankrike (halvbror på fars side) | ||
| Barn | 8 oppføringer
Maria av Navarra[1]
Blanka av Navarra[1] Karl den onde[1] Philip, Count of Longueville Louis, Duke of Durazzo Jeanne de Navarre Agnès de Navarre Jeanne de Navarre | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike Kongedømmet Navarra | ||
| Gravlagt | Klosterkirken Saint-Denis | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Johanna II av Navarra (Jeanne II; født 28. januar 1311 i Conflans-Sainte-Honorine, død 6. oktober 1349 i Château de Conflans) var regjerende dronning av Navarra mellom 1328 og 1349.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Johanna var eneste datter av Ludvig X og hans første hustru Margaret av Burgund. Hennes byrd ble ansett tvilsom på grunn av at hennes mor var blitt fengslet for ekteskapbrudd, men hennes far erklærte at hun var hans datter på sitt dødsleie i 1316.[trenger referanse]
I 1316 døde ikke bare Ludvig X, men også Johannas halvbror Johan I, som var konge av Frankrike og Navarra.
Ved farens død var hans andre hustru gravid, og Frankrike havnet i interregnum i påvente av fødselen. Det ble kunngjort at om det ventede barnet var en sønn, skulle han bli konge av Frankrike og Navarra og greve av Champagne og Brie, men om det var en datter, skulle Johanna arve.[trenger referanse] Barnet ble en gutt, som dermed ble Johan I av Frankrike og Navarra. Han døde imidlertid etter en kort tid, og Johannas krav kom dermed i blikkfanget.[trenger referanse]
På grunn av den påståtte vedvarende tvil om hvem som var hennes far, ble hun utelukket fra tronfølgen i Navarra og hennes to onkler ble konger i tur og orden; Filip V (II av Navarra) og Karl IV (I av Navarra).
Ekteskap[rediger | rediger kilde]
Selv giftet Johanna seg i 1318 med sin slektning greve Filip av Evreux, og en avtale ble inngått om at hun ved tolv års alder skulle avsverge seg sine tronkrav til Frankrike og Navarra. Det finnes ingen holdepunkter for å si om hun gjorde dette, eller ikke.[trenger referanse] Filip av Évreux var også barnebarn av Filip III.
Ved hennes siste farbror Karl IVs død i 1328, gjenstod det en rekke forskjellige personer med krav på Frankrikes trone blant slektninger til den siste konge, blant dem Johanna og hennes ektemake. De forskjellige kandidatenes representanter ble samlet for å forhandle og nå frem til et kompromiss. I mai 1328 ble Filip av Valois valgt til konge av Frankrike. Filip hadde imidlertid ingen arverett til den andre riksdel, Navarra, ettersom denne hadde kommet til Frankrike gjennom Johannas farmor. Filip kom fra en annen slektsgren. Navarras generalforsamling tilbød derfor Johanna separat tronen i Navarra og de tilknyttede grevskapene Champagne og Brie. Filip anerkjente Johannas rett til Navarras trone, men fikk henne gjennom forhandlinger til å frasi seg sin rett til grevskapene Brie og Champagne i bytte mot Longueville, Mortain og Angouleme. Johanna forhandlet også frem sin makes rett å bli hennes medregent i Navarra.
[rediger | rediger kilde]
Johanna II og Filip III av Navarra ble kronet til regjerende dronning og konge den 5. mars 1329 i Navarra. De avla begge en kongeed, slengte kroningsmynt og ble heist på skjold ved sin kroning.[trenger referanse] De måtte også godkjenne kravet å begge abdisere når deres tronarving fylte 21 år. Paret regjerte så sammen over kongeriket. Av 85 kongelige dekret ble 41 signert av dem begge. Etter å dømme av de gjenstående dekret, var Filip noe mer aktiv enn Johanna, ettersom hun bare utferdiget seks dekret under sitt navn, og han 38.
Regentparet fikk dele sin tid mellom Navarra og sine franske riksbesittelser, og de foretakk begge å bo i Frankrike ettersom de kjente seg fremmede for Navarras språk og kultur.[trenger referanse] De forlot Navarra i 1330, og kom tilbake bare én gang sammen: 1336-37.
Da Johannas make døde i 1343 ble hun Navarras eneste regent. Hun planla da å besøke riket, men hundreårskrigen gjorde det nødvendig å bie og forsvare de franske besittelser. Johanna var Navarras dronning til sin død (som offer for svartedauden[3]).
Johanna og Filip hadde åtte barn, og Johanna ble etterfulgt av sønnen Karl II.
Barn[rediger | rediger kilde]
- Johanna (ca. 1325–1387), gikk i kloster.
- Maria av Navarra (ca. 1326–1347), første ektefelle av Pedro IV av Aragon (1319–1387).
- Blanka av Navarra (1331–1398), andre ektefelle av Filip VI av Frankrike (1293–1350).
- Karl II av Navarra (1332–1387), konge av Navarra.
- Agnès (1334–1396), gift med Gaston III, greve av Foix (1331–1391).
- Filip, greve av Longueville (1336–1363), gift med Yolande de Dampierre (1331–1395.
- Johanna av Navarra (1339–1403), gift med John I, hertug av Rohan (d. 1395).
- Ludvig, greve av Beaumont-le-Roger (1341–1372), giftet seg i 1358 med Maria de Lizarazu, giftet seg i 1366 med Johanna av Durazzo (1344–1387)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10521.htm#i105209, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Woodacre 2013, s. 66.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bradbury, Jim (2007). The Capetians: Kings of France, 987-1328. Bloomsbury Academic. ISBN 978-1-85285-528-4.
- González Olle, Fernando (1987). «Reconocimiento del Romance Navarro bajo Carlos II (1350)». Príncipe de Viana. Gobierno de Navarra; Institución Príncipe de Viana. 1 (182): 705–707. Besøkt 11. juni 2016.
- Knecht, Robert (2007). The Valois: Kings of France, 1328-1589. Bloomsbury Academic. ISBN 1-85285-522-3.
- Monter, William (2012). The Rise of Female Kings in Europe, 1300-1800. Yale University Press. ISBN 978-0-300-17327-7.
- O'Callaghan, Joseph F. (1975). A History of Medieval Spain. Cornell University Press. ISBN 0-8014-9264-5.
- Sumption, Jonathan (1999). The Hundred Years War: Trial by Battle. 1. University of Pennsylvania Press. ISBN 0851156460.
- Tuchman, Barbara W. (1978). A Distant Mirror: The Calamitious 14th Century. The Random House Publishing Group. ISBN 0-345-34957-1.
- Woodacre, Elena (2013). The Queens Regnant of Navarre: Succession, Politics, and Partnership, 1274-1512. Palgrave Macmillan. ISBN 978-1-137-33914-0.