Johann Melchior Molter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johann Melchior Molter
Født10. feb. 1696[1]Rediger på Wikidata
Tiefenort[2]
Død12. jan. 1765[3][1][4][5]Rediger på Wikidata (68 år)
Karlsruhe[6]
BeskjeftigelseKomponist, organist, dirigent Rediger på Wikidata
Embete
  • Hoffkapellmester (1723–1749) Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet tysk-romerske rike
GravlagtKarlsruhe

Minnetavle på Peterskirka i fødestedet Tiefenort

Johann Melchior Molter (1696–1765) var en tysk fiolinist, komponist og kapellmester.

Liv[rediger | rediger kilde]

Johann Melchior Molter var sønn av lærer og kantor Valentin Molter, og fikk av ham den første musikkundervisningen. Han gikk på gymnaset i Eisenach, der han ble kjent med stedets hofforkester og dets repertoar. Fra 1717 var han fiolinist hos markgreve Karl III Wilhelm av Baden-Durlach i Karlsruhe, og giftet seg her med Maria Salome Rollwagen, som han fikk åtte barn med.

Markgreven sendte Molter på en toårig studiereise til Italia. Det gav ham mulighet til å bli kjent til den nyeste musikken til Antonio Vivaldi, Tomaso Albinoni, Giuseppe Tartini og Alessandro Scarlatti, kanskje kom han også i personlig kontakt med komponistene. Den italienske barokkstilen påvirket Molter varig. I 1722 ble han Johann Philipp Käfers etterfølger som kapellmester ved markgrevens badiske hoffkapell, en stilling han hadde til markgreven i 1733 oppløste orkesteret.

I 1734 ble Molter Johann Adam Birkenstocks etterfølger som kapellmester ved hertughoffet i Sachsen-Eisenach. På denne tiden skrev han flere verdslige og kirkelige vokalkomposisjoner, hvorav de fleste er tapt. Takket være hertugen kunne Molter i 1737 legge ut på en ny italiareise, og han gjorde seg da kjent med nyvinningene i musikklivet i Venezia, Bologna, Ancona, Roma, Napoli og Milano. Tilbake i Karlsruhe i 1742 fikk han tilbake sin tidligere stilling som kapellmester, men måtte betale en kompensasjon på 500 gulden. Molter ble i denne stillingen til sin død.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Klaus Häfner ga i 1996 ut en omfattende fortegnelse over 600 av Molters verk (MWV) med informasjon om hvert enkelt. Molters klarinettkonserter er av de tidligste av sin type, og blir en del spilt i moderne tid, ellers er Molters verk stort sett falt i glemsel. Komposisjonene fra den tidlige perioden i Karlsruhe er påvirket av italiensk musikk, men har også innslag av franske elementer. Etter at han kom til Eisenach gjør innflytelse fra Midt-tyske komposisjoner seg gjeldende, som Georg Philipp Telemann og Johann Bernhard Bach den eldre. Etter den andre reisen til Italia blir han i større grad influert av den napolitanske skole.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Molter skrev 11 kirkekantater, oratoriet Höchst schmerzensvoller Tag for skjærtorsdag, flere verdslige kantater, 14 overtyrer, 21 orkestersonater, 8 orkesterkonserter, 170 symfonier, 20 orkestermenuetter og rundt 100 kammermusikalske kompositioner, til dels med konserterende instrumenter. I 1722 fikk han utgitt seks Esercizio studioso (Amsterdam, Le Cène) for fiolin og cembalo.

Konserter

  • 6 konserter for fiolin og strykere
  • 10 konserter for fløyte og strykere
  • 3 konserter for fagott og strykere
  • 5 konserter for obo, strykereog generalbass
  • 6 konserter for klarinett, strykere og generalbass
  • Konsert for cello og strykere i C-dur
  • Konsert for horn og strykere
  • Konsert for fløyte, strykere, oboer og horn
  • Konsert for bratsj, strykere og bass i A-dur
  • Konsert for cembalo og strykere
  • 3 konserter for trompeter og strykere
  • 5 konserter for 2 trompeter og strykere

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 80388[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Discogs, Discogs artist-ID 923348, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]