Johann Heinrich Buttstedt
| Johann Heinrich Buttstedt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. apr. 1666[1][2][3][4] Bindersleben | ||
| Død | 1. des. 1727[1][2][3][4] (61 år) Erfurt | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, organist, musikkforsker, musikkteoretiker | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Johann Heinrich Buttstedt (1666–1727) var en tysk organist og komponist fra barokken.
Liv[rediger | rediger kilde]
Buttstedt ble født inn i en preste-, lærer- og musikerfamilie; faren Johann Heinrich Buttstedt (død 1702) var sogneprest i Bindersleben. Buttstedt betraktet Johann Pachelbel som sin orgellærer.
Den første ansettelsen til Buttstedt var som organist ved Reglerkirche i Erfurt og som lærer ved den tilhørende skolen. I 1687 overtok han organist- og prestestillingen ved Kaufmannskirche i Erfurt og giftet seg samme år med Martha Lämmerhirt (død 1711), datter av presten Hieronymus Lämmerhirt (død 1699). Buttstedt var dermed en inngiftet slektning til Johann Sebastian Bach via hans mor Maria Elisabeth f. Lämmerhirt. Ekteparet fikk ti barn, hvorav sønnene Johann Laurentius og Johann Samuel ble organister.
19. juli 1691 fikk Buttstedt den prestisjefylte organistposten ved Predigerkirche i Erfurt, den samme posten som Johann Pachelbel hadde fra 1678 til 1690. Buttstedt var organist ved Predigerkirche til sin død og var i tillegg organist ved en av Erfurts åtte katolske kirker, formodentlig St. Severi.
Virke[rediger | rediger kilde]
Buttstedt skrev en stor mengde orgelverk til sin gjerning ved den evangeliske Predigerkirche, samt orgelmusikk og messer for den katolske gudstjenesten.
Georg Friedrich Kauffmann og Johann Gottfried Walther er blant Buttstedts elever. Walther karakteriserte i et brev fra 3. oktober 1729 Buttstedt som en kunnskapsrik, men snodig og gnien skrue som bare motvillig delte sine kunnskaper med andre.
Verk[rediger | rediger kilde]
Ikke overraskende bærer de fleste av Buttstedts orgelverk preg av påvirkning fra Pachelbel, men mye tyder på at Buttstedt også var godt kjent med den nordtyske orgelskolen: både frie musikkformer som preludier og fantasier, og bundne former som fuger og ricercarer kan inneholde lange virtuose passasjer ganske ulik Pachelbels mer avslappede stil, men svært lik stilen til nordtyskerne Dietrich Buxtehude og Nicolaus Bruhns.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, oppført som Johann-Heinrich Buttstädt, Musicalics komponist-ID 83002[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, oppført som Johann Heinrich Buttstett, IMSLP-identifikator Category:Buttstett,_Johann_Heinrich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Harald Heckmann: «Buttstedt, Johann Heinrich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 81 f. (digitalisering).
- (de) Arrey von Dommer: «Buttstedt, Johann Heinrich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 3, Duncker & Humblot, Leipzig 1876, s. 662 f.
- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Buttstedt, Johann Heinrich» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 832–833.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Verk av og om Johann Heinrich Buttstedt i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket