Johann Froben
| Johann Froben | |||
|---|---|---|---|
 Portrett av Johann Froben etter en original av Hans Holbein den yngre, 1520–26. Holbein arbeidet i en årrekke for Froben. Kopien ble malt på 1500-tallet eller tidlig 1600-tall. | |||
| Født | 1460[1][2][3][4] Hammelburg | ||
| Død | 27. okt. 1527[5] Basel | ||
| Beskjeftigelse | Trykker | ||
| Barn | Hieronymus Frobenius | ||
| Nasjonalitet | Sveits[6] Tyskland[6] Basel (1490–)[7] | ||
Johann Froben (latinisert: Johannes Frobenius) (født ca. 1460 i Hammelburg i Høystiftet Fulda, død 27. oktober 1527 i Basel) var en ledende boktrykker, forlegger og lærd humanist i Basel i Sveits. Han fornyet boktrykkerkunsten og gjorde Basel til et sentrum for forlagsvirksomhet, og hans bibelutgivelser fikk stor utbredelse og betydning i Europa i tiden før og rundt reformasjonen. Humanisten Erasmus av Rotterdam var en nær venn og samarbeidspartner, og maleren Hans Holbein den yngre arbeidet i en årrekke som illustratør for Froben.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Johann Froben var den ledende av de humanistisk orienterte boktrykkere og forskere i Basel i dagens Sveits, og en fornyer av boktrykkerkunsten. Blant de arbeider som ble utgitt fra hans trykkeri, er:
- Den latinske Fattigmannsbibelen (Biblia integra: summata: distincta: sup[er]eme[n]data vtriusq[ue] testame[n]ti [con]corda[n]tijs illustrata) (1491). Dette er den første «lommeutgaven» av den latinske bibel, og kalles «fattigmannsbibelen» fordi octavo-formatet gjorde den billigere i produksjon. Teksten bygger på den såkalte Fontibus ex Graecis-utgaven, som korrigerte Vulgata med nye oversettelser foretatt av en idag ukjent humanist fra noen greske og hebraiske manuskripter. Den ble første gang trykket i Basel i 1479. Utgaven fra 1491 var Frobentrykkeriets første verk, og Froben hadde selv foretatt noen justeringer av teksten.
- Mest kjent er vel Erasmus av Rotterdams gresk-latinske Nytestamente (Novum Instrumentum omne, diligenter ab Erasmo Rot. Recognitum et Emendatum) (1516, og senere utgaver). Den fikk et voldsomt gjennomslag fordi den kom på rett tid og sted i forhold til reformasjonen. Bakgrunnen var at Froben ønsket å komme et annet arbeid i forkjøpet: Complutenserteksten, et langt grundigere verk, utarbeidet på oppdrag av kardinal Ximenes de Cisneros i 1502 og etter møysommelig arbeid ferdig den 10. januar 1514 – men som ventet på pavelig godkjennelse før offentliggjøring.) Erasmus begynte sitt arbeid i april 1515, og trykkingen av resultatet, i seks folier, pågikk fra september til den siste delen var klar i mars 1516. Det kom etterhvert tre omarbeidede utgaver, i 1522, 1527 og 1535. Fra annenutgaven av ble Instrumentum i tittelen endret til det mer gjengse Testamentum.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118955179, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, oppført som Johannes Froben, PLWABN-ID 9810631232805606[Hentet fra Wikidata]
- ^ opac.vatlib.it, VcBA-ID 495/2570[Hentet fra Wikidata]
- ^ Froben, Johann[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 7. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ hls-dhs-dss.ch[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Frank Hieronymus: «Froben, Johannes» i Historisches Lexikon der Schweiz
- (de) J. Mähly: «Frobenius, Johannes (Froben, Fröben)». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 8, Duncker & Humblot, Leipzig 1878, s. 127 f.
- (de) Arnold Pfister: «Froben, Johann.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 5, Duncker & Humblot, Berlin 1961, ISBN 3-428-00186-9, s. 638–640 (digitalisering).