Johann Elert Bode

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johann Elert Bode
Johann Elert Bode
Født 19. januar 1747
Hamburg
Død 23. november 1826 (79 år)
Berlin
Nasjonalitet Tysk
Fagfelt astronomi
Kjent for Titius–Bodes lov

Johann Elert Bode (født 19. januar 1747 i Hamburg, død 23. november 1826 i Berlin) var en tysk astronom kjent for sin omformulering og publisering av Titius–Bodes lov og for sine arbeider med å bestemme banen til og navngivelsen av Uranus. Han har også blitt tilskrevet oppdagelsen av Bodes galakse (M81).

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bode ble født i Hamburg. Som ung led han av en alvorlig øyesykdom som spesielt skadet hans høyre øye. Gjennom hele sitt liv hadde han problemer med øynene.[1]

Han begynte sin karriere med publiseringen av et kort verk om solformørkelsen 5. august 1766. Denne ble etterfulgt av en elementær avhandling om astronomi, kalt ''Anleitung zur Kenntniss des gestirnten Himmels (1768, 10. utg. 1844). Denne ble en suksess og førte ham til Berlin i 1772 for å kalkulere efemeridene på et forbedret plan. Der grunnla han i 1774 den velkjente Astronomisches Jahrbuch, 51 årlige utgaver som hans samlet og ga ut.[2]

Han ble direktør ved observatoriet i Berlin i 1786, hvorfra han gikk av med pensjon i 1825.[2] Der publiserte han Uranographia i 1801, et himmelatlas som pekte både på vitenskapelig nøyaktighet i å vise stjernenes posisjon og andre astronomiske objekter så vel som den kunstneriske tolkningen av stjernebilder. Uranographia markerer høydepunktet i en epoke med kunstnerisk fremstilling av stjernebilder. Senere atlas viste færre og færre forseggjorte figurer helt til de ikke lengre ble trykt i slike tabeller.

Bode publiserte også et annet lite stjernatlas, beregnet for amatørastronomer (Vorstellung der Gestirne). Han er kreditert med oppdagelsen av Bodes galakse (M81). Comet Bode (C/1779 A1) er oppkalt etter ham; banen ble beregnet av Erik Prosperin.

Fra 1878 til 1825 var Bode direktør ved Astronomisches Rechen-Institut. I 1794 ble han valgt til utenlandsk representant av Kungliga Vetenskapsakademien og i april 1789 ble han valgt som medlem av Royal Society.[3]

Bode døde 23. november 1826 i Berlin, i en alder av 79 år.

Utvalgte verk[rediger | rediger kilde]

Del av en plate fra Uranographia som viser stjernebildet Orion.
  • 1768 (10. utg. 1844) Anleitung zur Kentniss des Gestirnten Himmels (Den mest kjente av Bodes verk. Dette verket var første gang han nevnte Titius-Bodes-lov.)
  • 1774-1957 Berliner Astronomisches Jahrbuch für 1776-1959 (Astronomisk årbok utgitt av Berlins observatorium.)
  • 1776 Sammlung astronomischer Tafeln (3 utg.)
  • 1776 (3. utg. 1808) Erläuterung der Sternkunde, en indroduksjonsbok om stjernebilder og deres historier, som ble gjengitt mer enn ti ganger
  • 1782 Vorstellung der Gestirne ... des Flamsteadschen Himmelsatlas (Bodes reviderte og utvidede utgave av Fortins lille stjerneatlas av Flamsteed.)
Verzeichniss (Inneholder stjerneatlaset over, og inkluderer 5 058 stjerner som ble observert av Flamsteed, Hevelius, T. Mayer, de la Caille, Messier, le Monnier, Darquier og Bode selv.)
  • 1801 Uranographia sive Astrorum Descriptio (Et stort stjerneatlas illustrert med tjue passende plater.)
Allgemeine Beschreibung und Nachweisung der Gestirne (En katalog som lister 17 240 stjerner.)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Johann Elert Bode (19 January 1747 - 23 November 1826)». Besøkt 20. mai 2008. 
  2. ^ a b «Bode, Johann Elert» (engelsk) (11 utg.). Encyclopædia Britannica. 1911. 
  3. ^ «Library and Archive Catalogue». Royal Society. Besøkt 17. desember 2010. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]