Johann Baptist Cramer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johann Baptist Cramer

Johann Baptist Cramer (født 24. februar 1771 i Mannheim; død 16. april 1858 i Kensington, London) var en tysk pianist og komponist og klaverpedagog. Cramer var en av de mest berømte pianister i sin tid.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Cramer kom som treåring med sine foreldre til London. Han begynte sine opptredender i ung alder. Den britiske dronning Victoria var begeistet over hans prestasjoner. Hans lærere var Hélène de Montgeroult ved Conservatoire de Paris[1] og Muzio Clementi. Hans far Wilhelm var en berømt fiolinist ved Mannheim-hoffets orkester, likeså hans bestefar.

Karriere[rediger | rediger kilde]

På hans lange konsertreiser (1788–1790 og 1799–1800) gjennom Europa ble han også kjent med Ludwig van Beethoven, som han musiserte og konkurrerte med. Begge ble bestraktet som enere som pianister; Beethoven for sin interpretive ekspressivitet, og Cramer i ren teknisk perfeksjon. Cramer var den engelske forlegger av Beethovens 5. pianokonsert, som var den som gav den tilnavnet «The Emperor».[2].

Cramers 84 etyder fra Große praktische Pianoforte-Schule (1815) op. 50 er fortsatt av betydning og uunnværlig i klaverpedagogikken. Hans von Bülow omarbeidet dem; hans versjon fikk navnet Cramer-Bülow-Etüden.

En del av Cramers klaververk er ganske teknisk enkle og beregnet på amatører som ønsket å spille «ekte Cramer». Fullskala-verkene skrev han hovedsakelig for seg selv. Stilistisk står disse teknisk krevende verkene mellom Johann Nepomuk Hummel og Beethoven.

Cramer var i London også fremgangsrik som forretningsmann; han besrev klaverbygging og var musikkforlegger. Pianomerket består fortsatt og er etterspurt i Det fjerne østen. Musikkforlaget, som han åpnet med John Addison og Beagle som kompanjonger, består under navnet J. B. Cramer & Co.Ltd. Cramer var en av grunnleggerne av Royal Philharmonic Society.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Klaver[rediger | rediger kilde]

Klaversonater

  • La Parodie op.43 (1810)
  • L`Ultima op.53 (1815)
  • 3 Sonater "Les Suivantes" op.57 – op.59 (1817–1818)
  • Le Retour à Londres op.62 (1818)
  • L`Amicitia op.64 (1825)

Klaver og orkester[rediger | rediger kilde]

  • 1. Klaverkonsert Ess-dur op.10 (1795)
  • 2. Klaverkonsert d-moll op.16 (1797)
  • 3. Klaverkonsert d-moll op.26 (1802)
  • 4. Klaverkonsert C-dur op.38 (1807)
  • 5. Klaverkonsert c-moll op.48 (1813)
  • 6. Klaverkonsert Ess-dur op.51 (1815)
  • 7. Klaverkonsert E-dur op.56 (1817)
  • 8. Klaverkonsert d-moll op.70 (1825)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Claudia Schweitzer: Montgeroult, Montgeron, Hélène (-Antoinette-Maria) de, geb. de Nervo, Sophie Drinker Institut
  2. ^ Answers.com

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]