Johan Wilhelm Michelet
| Johan Wilhelm Michelet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. mai 1877 | ||
| Død | 7. feb. 1964 (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Barn | Sigrid Michelet[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Johan Wilhelm Michelet (født 16. mai 1877 i Kristiania, død 7. februar 1964) var en norsk diplomat.[2]
Virke[rediger | rediger kilde]
Michelet var utdannet cand.jur. i 1900 og jobbet noen måneder som politiassistent ved Romerike politikammer. I 1901 ble han sekretær ved det norsk-svenske generalkonsulatet i Hamburg. I 1905 ble han konstituert generalkonsul samme sted og etter at Norge fikk sitt eget utenriksvesen etter unionsoppløsningen, ble Michelet legasjonssekretær ved Norges legasjon i Berlin. Han tjenestegjorde før første verdenskrig ved Norges legasjon i Paris og Norges legasjon i London. I 1919 ble han sendemann og generalkonsul ved legasjonen i Beijing sideakkreditert til Tokyo. I 1928 ble han sendt til legasjonen i Rio de Janeiro. Fra 1936 til 1941 var Michelet Norges sendemann ved legasjonen i Helsingfors, med sideakkreditering i Estland, Latvia og Litauen. Michelet ble pensjonert i 1946.[2]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Michelet mottok i løpet av sitt diplomatiske virke en rekke ordener.[2] Han var kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Michelet hadde storkors av den danske Dannebrogordenen, den svenske Nordstjerneordenen, den kinesiske Det gylne aks' orden og den brasilianske Sydkorsordenen. Han var innehaver av 1. klasse av de japanske Den hellige skatts orden og Den oppadstigende sols orden og var kommandør av Italias kroneorden, offiser av den franske Æreslegionen, hadde 3. klasse av den prøyssiske Den røde ørns orden og 4. klasse av den prøyssiske Kroneordenen.
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Johan Christian August Michelet (1844–1926) og Sofie Augusta Collett Steenstrup (1850–1936). I 1908 giftet han seg med den vest-prøyssiske Ingeborg Frieda von Benda (født 1884). Han var da stasjonert i Berlin. Etter å ha pensjonert seg i 1946, kjøpte de Klahammar gård i Södermanland i Sverige der de forpaktet bort det meste, men holdt i gang et større handelsgartneri.[3]