Johan Kielland-Lund
| Johan Kielland-Lund | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. okt. 1928[1] Ytre Rendal | ||
| Død | 14. juni 2013[2][3] (84 år) Ås | ||
| Beskjeftigelse | Professor | ||
| Ektefelle | Randi (Sofie) Kielland-Lund | ||
| Søsken | Ola Kielland-Lund | ||
| Barn | Knut Johan - og Ulf Kielland-Lund | ||
| Nasjonalitet | norsk | ||
| Etnisitet | norsk | ||
| Bopel | Ås | ||
| Spesialitet | botanikk, habitatbotanikk og plantesosiologi | ||
| Arbeidssted | Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (tidligere Landbrukshøyskolen MLH) | ||
| Utdannelse | Skogskolen i Steinkjer, deretter master i skogsskjøtsel på NLH | ||
| Kjent for | plantesosiologi | ||
Johan Kielland-Lund jr. (født 10. oktober 1928, død 14. juni 2013) var professor i botanikk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.
Barndom[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Johan Christian Kielland-Lund (sen.) (1902-1993) og Alfhild Akre (1896-1952), som ble gift i 1927[4]. Han ble født i Ytre Rendal, men fikk sin oppvekst i Vallset. Arkitekten og billedkunstneren Ola Kielland-Lund var hans yngre bror.
På denne tiden var fattigdommen stor på bygdene, og dagens virke var stort sett konsentrert om å få mat før kvelden og ut året, sammen med å beholde et tak over hodet. Men fattigdommen var ikke så stor hos familien Kielland-Lund. For faren var bestyrer i Romedal allmenning. Den var en av de største av allmenningene i Norge, noe som gjorde familien Kielland-Lund relativt velstående i bygda. Familien hadde råd til bøker og ekstra skolegang for barna.
Det sies[av hvem?], at han var spesielt interessert i botanikk og annet i naturen allerede i ung alder, da han bl.a. leste i floraen. Han gikk på folkeskolen i Vallset med et år på framhaldsskolen, og tok senere examen artium.
I tiden før han begynte på Ås, syklet han også rundt i Stange og daværende Romedal kommune og botaniserte. Mange plantefunn fra dagens Stange kommune innsamlet på 1940- og 1950-tallet er å finne i herbariet hans, som bevares i Botanisk museum på Tøyen og Artskart.
Karriere i voksen alder[rediger | rediger kilde]
Utdanning[rediger | rediger kilde]
Kielland-Lund gikk han på Statens skogskole på Steinkjer. Senere studere han på den tidligere hetende Landbrukshøyskolen på Ås, der han tok mastergrad i skogskjøtsel i 1956.
Kielland-Lund utmerket seg i studiene på Universitetet for miljø- og biovitenskap, og han ble midlertidig ansatt ved Institutt for skogskjøtsel. Han drev fortsatt egne botaniske studier og lagde vegetasjonsanalyser, noe som ga han en rik kunnskap innen forskjellige plantesamfunn og de forskjellige habitatene. Senere ble han utdanningsstipendiat og tok sin dr. scient grad i 1962.
Han fortsatte som lærer og forsker, og i 1982 tok han dr. agric graden. Avhandlingen handlet om østnorske vegetasjonstyper.
I tillegg jobbet han med plantesosiologi og skrev flere artikler om predasjon og insekter, men også om hvordan beitetrykk fra ville dyr og bufe beiter, hvilke planter de foretrekker å beite, og hvordan dette utarter i økologien og artssammensetningen på beitestedet.
Kielland-Lund jobbet også mye med hvordan vegetasjonen utvikler seg på forskjellige marktyper etter hogst, og hvilken betydning dette har på skogens naturlige foryngelse og planting.
Arbeid og opplevelser i Afrika og utlandet ellers[rediger | rediger kilde]
I de første årene av 1970-tallet hadde NLH en sterk medvirkning i å danne forskjellige skobruksinstitutt i Øst-Afrika. De første årene fant innsatsen sted i Uganda, men på grunn av den politiske situasjonen og Idi Amin, ble virksomheten flyttet til Morogoro i Tanzania. Kielland-Lund var ansatt som associate professor her fra 1976 til 1978. I Morogoro studerte han blant annet slekta Eucalyptus og utarbeidet en bestemmelsesnøkkel på de innførte artene innen denne.
Etter dette oppholdet ble forespurt om andre oppdrag i Sudan, Kenya, Malawi, Zambia, Mosambik og Seychellene.[trenger referanse] Han hadde også studieopphold i Tyskland, Sveits og Japan.
Seinere fikk daværende NLH mange afrikanske stipendiater, som tok master- eller doktorgrad.
Professor i botanikk på Ås[rediger | rediger kilde]
Han fikk ansettelsen som professor ved Institutt for biologi og naturforvaltning i 1985. Etter dette fordypet han seg i fagfeltet som interesserte han mest, nemlig plantesosiologi.[trenger referanse]
Ellers publiserte han om vegetasjon, økologi og annet om skog og eng. Han skrev deler av disse publikasjonene, eller hele publikasjonen alene.[5]
Senere ble han mer og mer opptatt med gamle slotte- og beiteenger, og biodiversiteten som følger disse. I 1996 publiserte han en publikasjon om skjøtsel og stell av disse.[6] I 1998 publiserte han og Anders Often et stykke i Blyttia. Dette stykket handlet om giftkjeks og hvordan den ble innført på 1930-tallet.[7]
«Floraprosjektet i Stange»[rediger | rediger kilde]
I 1998 ble miljøsjef i Stange kommune Håkon Borch og Johan Kielland-Lund enige om, at floraen i Stange kommune burde kartlegges. Medarbeidere ble rekruttert og arbeidet begynte 22. juni 1999, noe som også ga dobbeltside oppslag i Hamar arbeiderblad 1. juli 1999. Kommunen delt opp i fem ganger fem kilometersruter. Planen var at hver art skulle få, en prikk i hver rute på kartet, ettersom hvor den vokser. Denne jobben pågikk hver sommer i en del år, men de siste fem årene ble det bare noen få dager hver sommer Kielland-Lund var i Stange for å oppdatere seg på medarbeidernes arbeid. Prosjektet pågikk til og med 2012.
Slutten[rediger | rediger kilde]
Johan Kielland-Lund hadde ca. et halvt års sykeleie hjemme, før han døde 14. juni 2013. Han ble bisatt på Stalsberghagen krematorium i Strømmen, og seremonien var i store kapell fredag 21. juni 2013 klokken 14.00.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ dødsannonse, jolstad.vareminnesider.no, besøkt 17. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ jolstad.vareminnesider.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ dødsannonse[Hentet fra Wikidata]
- ^ Terje Ofstad (2. april 2013). «Hjemmesiden til Terje Ofstad» (norsk). www.ofstad.info. Besøkt 1. juli 2013.
- ^ Bjørn Berthelsen, Simen Bretten, Eilif Dahl, Reidar Elven, Eli Fremstad, Torfinn Kummen, Johan Kielland-Lund, Asbjørn Moen og Odd Vevle (2. april 2013). «Enheter for vegetasjonskartlegging i Norge» (PDF) (norsk). [NINA] Norsk institutt for naturforskning. Besøkt 1. juli 2013.
- ^ Johan Kielland-Lund (februar 1996). «Naturlig engvegetasjon - et viktig kulturminne i fare.» (PDF) (norsk). Forskningsparken i Ås AS, Sagabygget, N-1432 ÅS. Besøkt 1. juli 2013.
- ^ Johan Kielland-Lund og Anders Often (1998). «Giftkjeks Conium maculatum på Hedemarken» (PDF) (norsk). Blyttia via Norsk botanisk forening. Besøkt 1. juli 2013.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]