Johan Christian Conradi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Opfostringshuset.(Søkvæsthuset) Kobberstik fra 1750-årene.
Sæbygård, revet 1972
Nordatlantens brygge, tidligere pakkhus fra 1767 i Christianshavn. Pakkhuset ble reist av Conradi i 1766-67.[1][2] Gjennom 200 år var bygningen senter for dansk handel til og fra Færøyene, Island, Finnmark og spesielt Grønland.
Lindencrones palé i Bredgade nummer 26 ble ferdigstilt av Conradi etter Nicolai Eigtveds tegninger i 1751.

Johan(n) Christian Conradi (født 1709 i Gotha, Sachsen-Gotha, død 30. september 1779 i København) var en dansk-tysk murermester, entreprenør og arkitekt. Conradi kom til Danmark i 1730 og noen år senere, 1736, giftet han seg med Charlotte Schou, datter av sogneprest i Nordrup Hans Mortensen Schou og Agnete Wieneken. Han ble tatt opp i murerlauget i 1740.

Man har ingen oversikt over alle bygninger Conradi oppførte. Sannsynligvis står han bak landstedet Christiansholm ved Klampenborg (cirka 1748) og Kalundborg slotts ladegård (Kaalund kloster), oppført i 1750-årene. Hans hovedverk er imidlertid Opfostringshuset (nå Søkvæsthuset) fra perioden 1753–55.[3]

Som andre murermestre på denne tiden drev han en utbredt bygge-og eiendomsspekulasjon. Rundt 1763 kjøpte han derfor Gammel Valby Bakkehuset. Han bygget om de gjenstående bygningene og oppførte «Ny Bakkehus» (revet). I 1766 fikk han også kroholderbevilling på Gammel Bakkehus (nåværende Bakkehusmuseet). Men hans foretagender vokste ham over hodet slik at han gikk konkurs i 1771 og begge Bakkehusene gikk på auksjon samme år.

Som arkitekt var Conradi sterkt påvirket av Nicolai Eigtved.

Conradi ble bygningsinspektør for «Proprietærernes Kirker» i 1762, han søkte i 1771 forgjeves Statsbyggmesterembedet i København.

Egne verker[rediger | rediger kilde]

  • Prinsessegade 50-52, Christianshavn (1750, fredet)
  • Eget hus, Overgaden neden Vandet 29, Christianshavn (1752, revet)
  • Opfostringshuset (Søkvæsthuset) på Christianshavn (1753–55, fredet)
  • Salpeterhus på Christianshavn (1758, revet)
  • Ny fløy på Gl. Bakkehus, Frederiksberg (1764, fredet)
  • Ny Bakkehus, Frederiksberg (1764, revet)
  • Prestegård til Christianskirken, Christianshavn (1764–65, revet)
  • Amaliegade 19/Fredericiagade 2 (1758, fredet)
  • Pakkhuset på Grønlandske Handels Plads, Christianshavn (1766, fredet). Inneholder i dag museet Nordatlantens brygge.

Murerarbeider[rediger | rediger kilde]

Prosjekter[rediger | rediger kilde]

  • Asiatisk Kompagnis pakkhus på Christianshavn (1746)
  • Petersens Jomfrukloster på Amagertorv (1764; nytt prosjekt 1769)
  • Pakkhus ved Toldboden (1769)

Tilskrivinger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]