Joe Walsh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joe Walsh
FødtJoseph Fidler
20. nov. 1947[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Wichita[5]
BeskjeftigelseGitarist, sanger, komponist, plateprodusent, låtskriver, musiker, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedKent State University
Wichita East High School
Montclair High School
FarRobert Newton Fidler
BarnLucy Walsh
NasjonalitetUSA
Medlem avEagles (19751980)
James Gang
UtmerkelserKennedy Center Honors (2016)
Musikalsk karriere
SjangerRock, countrymusikk, popmusikk[6]
InstrumentBassgitar, mandolin, gitar,[7] piano, vokal[7]
StemmetypeTenor
Aktive år1964
PlateselskapWarner Bros. Records, ABC Records, Asylum Records, Atlantic Records, Dunhill, Epic Records
Nettstedhttp://www.joewalsh.com/
IMDbIMDb

Joseph Fidler Walsh (født 20. november 1947 i Wichita i Kansas) er en amerikansk gitarist og låtskriver.

Han er best kjent for sin tid med Eagles, men har også hatt suksess med sin solokarriere og er en mye brukt studiomusiker. Walsh ble først med i James Gang i 1969. Der var han medlem frem til 1972, og forflyttet seg deretter til bandet Barnstorm. I 1976 gikk han til Eagles. «Hotel California» var det første albumet han var med på å lage. Han har også spilt i Ringo Starr & His All-Starr Band. Han var også medlem i supergruppen The Best, sammen med Keith Emerson (fra Emerson, Lake & Palmer) på keyboards, John Entwistle (fra The Who) på bassgitar og sang, Jeff "Skunk" Baxter (fra Steely Dan og The Doobie Brothers) på gitar og Simon Phillips (Fra The Jack Bruce Band, 801, The Jeff Beck Group og Toto på trommer).

I midten av 1960-årene, etter studier ved Kent State University, spilte Walsh med forskjellige lokale band fra Ohio før han ble mer kjent som medlem av the James Gang, et band fra Cleveland, Ohio der deres hit «Funk #49» fremhevet hans kvalitet både som gitarist og sanger. Roger Abramson, en konsertprodusent og manager, signerte the James Gang til BPI i Cleveland. Etter at han forlot James Gang i 1972, dannet Walsh bandet Barnstorm sammen med Joe Vitale og Kenny Passarelli, en bassist fra Colorado, der Walsh bodde etter å ha flyttet Ohio. Selv om bandet holdt sammen i tre år og spilte inn tre album, blr det markedsført som soloprosjektet til Walsh. Det siste albumet til Barnstorm, So What fra 1974 inneholdt mange gjesteopptredener fra medlemmer av Eagles, som nettopp hadde fått kontrakt med Walshs produsent, Bill Szymczyk.

Etter anbefaling fra Szymczyk's, ble Walsh medlem i Eagles i 1975, som bandets gitarist og keyboardspiller etter at Bernie Leadon hadde sluttet i Eagles. Hotel California var det første albumet med Eagles Walsh deltok på. In 1998 bedømte magasinet "Guitarist" gitarsoloene på Hotel California av Walsh og Don Felder som de beste gitarsoloene noensinne. Magasinet "Guitar World" bedømte gitarsoloene som nummer åtte på "Top 100 Guitar Solos". Som medlem av The Eagles, ble Walsh innvalgt i Rock and Roll Hall of Fame i 1998 og i "Vocal Group Hall of Fame" i 2001.

Foruten innspillinger med forskjellige band, ga han selv ut 12 studioalbum, 6 samlingsalbum og to livealbum. Som soloartist kom han på hitlistene med «Rocky Mountain Way», «Life's Been Good», «All Night Long», «A Life of Illusion» og «Ordinary Average Guy».

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Joe Walsh har vært gift fem ganger. Han var i en kort periode gift med Margie Walsh i 1960-årene, med Stefany Rhodes fra 1971 til 1978, med Juanita Boyer fra 1980 til 1988 og med Denise Driscoll fra 1999 til 2006. Walsh giftet seg med Marjorie Bach (søster til Barbara Bach som er gift med Ringo Starr) i Los Angeles 13. desember 2008.

Datteren til Walsh, Lucy Walsh, er musiker som jobbet med Ashlee Simpson og andre. Hun ha ut sitt debutalbum, Lost in the Lights, i 2007.

Walsh's eldste datter, Emma Kristen, ble født i 1971 og døde i 1974, 3 år gammel av skader hun fikk i en bilulykke. Denne tragiske hendelsen inspirerte Walsh til låten «Song for Emma» på hans soloalbum So What som ble utgitt senere det året.

Walsh har meddelt at han lider av ADHD, Tvangslidelse og Asperger syndrom. Han har også slitt med avhengighet av alkohol og narkotika. Men la det bak seg i 1993.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

James Gang

  • Yer' Album (1969)
  • James Gang Rides Again (1970)
  • Thirds (1971)
  • James Gang Live in Concert (1971)
  • The Best Of The James Gang Featuring Joe Walsh (1973)
  • The James Gang 16 Greatest Hits (1973)

Eagles

Barnstorm

  • Barnstorm (1972)
  • The Smoker You Drink, the Player You Get (1973)

Med REO Speedwagon

  • Ridin' the Storm Out (1973)

Med Ringo Starr

Soloalbum

  • So What (1974)
  • You Can't Argue with a Sick Mind (1976)
  • But Seriously Folks (1978)
  • There Goes the Neighborhood (1981)
  • You Bought It, You Name It (1983)
  • The Confessor (1985)
  • Got Any Gum? (1987)
  • Ordinary Average Guy (1991)
  • Songs for a Dying Planet (1992)
  • Analog Man (2012)
  • All Night Long: Live in Dallas (2013)

Singler (utvalg)

Topp 50 på Billboard Hot 100

  • «Rocky Mountain Way» (#23) (1973)
  • «Life's Been Good» (#12) (1978)
  • «All Night Long» (#19) (1980)
  • «A Life of Illusion» (#34) (1981)

Samlealbum

  • The Best of Joe Walsh (1978)
  • So Far So Good (1978)
  • Rocky Mountain Way (1985)
  • Welcome to the Club (1988)
  • Look What I Did! (1995)
  • Joe Walsh's Greatest Hits – Little Did He Know... (1997)
  • The Best of Joe Walsh & The James Gang 1969-1974 (1997)

Andre samarbeid

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 134550188, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Roglo, Roglo person ID p=joseph;n=fidler, oppført som Joseph Fidler[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID walshj[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ filmportal.de, Filmportal-ID ab8bb21664dd4a209b7d317135fc6de8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  7. ^ a b Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 2430, Wikidata Q99181182 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]