Joe Louis vs. Max Schmeling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Joe Louis
vs.
Max Schmeling
Tittelkamp VM
Vinner Joe Louis
Vektklasse Tungvekt
Seier på KO
Varighet 1 runde
Sted New York
År 1938
Dato 22. juni


Joe Louis vs. Max Schmeling var en boksekamp som ble arrangert på Yankee Stadium i New York i USA den 22. juni 1938.

Generelt[rediger | rediger kilde]

Returoppgjøret mellom Joe Louis og Max Schmeling er sannsynligvis det mest internasjonalt politisk betente idrettsarrangementet i historien. I tillegg er kampen det første idrettarrangement som ble direktesendt på radio mellom to kontinenter.

Etter at tyskeren Max Schmeling slo amerikaneren Louis i 1936, brukte Adolf Hitler den kampen og Schmeling som propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland og den ariske rase.

Schmeling selv var ikke nasjonalsosialist og motsatt seg flere av Hitlers ønsker. Han nektet å gå inn i NSDAP, å kvitte seg med sin jødiske manager, Joe Jacobs, og skille seg fra sin slaviske kone. Hans vilje til å ta betydelige personlige risikoer viste seg også da han under krystallnatten reddet en jødisk ungdom fra nasjonalsosialistiske forfølgere. Men ikke noe av dette var kjent i samtida, da Schmeling ble oppfattet som en lojal representant for det nye, nasjonalsosialistiske Tyskland.

Schmeling hadde stjernestatus i Tyskland og Hitler bruke hans popularitet flittig. Blant annet ble det vist propagandafilmer for det tyske folk som viste Schmeling og Hitler som drakk kaffe sammen og tilbragte tid på Hitler hytte i fjellene.

Før kampen[rediger | rediger kilde]

Da Schmeling ble fryst ut av VM-bildet pga. av hans assiasjoner med Hitler i 1937, fikk Louis VM-billetten hans og tok tittelen fra daværende mester, James J. Braddock. Etter den kampen erklærte Louis at han ikke ville anse seg selv som VM-mester før han slo Schmeling. Hitler likte tanken og så verdien av å ha en tysk VM-mester i tungvektsboksing og nærmest beordret Schmeling å takke ja til kampen. Dette skulle bli en historisk dag for Tyskland med seiersparader og taler i Berlin. Hitler tok ut seieren på forskudd basert på hvor enkelt Schmeling hadde håndtert Louis i deres første møte. Det han ikke var klar over var at Schmeling var ansett for å være forbi sitt beste allerede da, og skrellen som oppsto var mest et resultat av at Louis ikke tok Schmeling seriøst nok til å trene skikkelig til kampen. Louis ville ikke gjøre den samme feilvurderingen igjen.

Selve kampen[rediger | rediger kilde]

Bilde fra kampen

Foran 75 000 tilskuere i Yankee Stadium møttes de to i en kamp der mye mer enn hvem som var best av de to individene stod på spill. Det var en betent tid, Hitler hadde allerede begynt å planlegge andre verdenskrig. Da gong-gongen ringte for 1. runde satt Louis ut av hjørnet sitt med kun èn hensikt; å knuse Schmeling så fort som mulig. Det hele skulle vise seg å være en gedigen mismatch, Schmeling var hjelpeløs mot mannen de kalte ”The Brown Bomber”. Innen runden var over lå Schmeling på canvasen som et slaktet dyr. Men før han rakk å bli talt ut av dommeren, ble radioforbindelsen til Tyskland kuttet. Da Hitler og hans stab hørte hva som var i ferd med å utspille seg på andre siden av atlanteren, beordret de radiosambandet brutt tvert. Det tyske folk skulle skånes ydmykelsen av å høre en av deres falle for en farget amerikaner. Det skulle gå mange år før tyskere skulle se og høre hva som egentlig skjedde i den kampen.

Etter kampen[rediger | rediger kilde]

Da Schmeling vendte tilbake til Tyskland etter det knusende tapet var han, ikke overraskende, i unåde hos Hitler. Det ble ingen helteparade, ingen journalister som møtte ham på flyplassen eller noen form for oppmerksomhet fra noen. Louis på sin side ble elsket av hele amerika, selv om han var farget. For det hvite Amerika var han alt det Jack Johnson ikke var, ydmyk, høflig og patriotisk.

Louis og Schmeling fortsatte å være gode venner resten av livet etter denne kampen.

Joe Louis hadde det vanskelig på sine eldre dager. Schmeling ble en vellykket kapitalist i Vest-Tyskland etter krigen, og sendte penger til Louis så lenge han levde. Han betalte også for begravelsen til Joe Louis. Ikke noe av dette ble kjent før lenge etter at Louis var død, fordi Schmeling holdt hjelpa hemmelig.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]