Joan Fry

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Joan Fry (født mai 1906 Horsham, Sussex, død 1985) var en britisk tennisspiller.

Fry var en av Storbritannias fremste tennisspillere i andre halvdel av 1920-tallet. Hun var som best rangert som nummer sju (1927) og deltok i tre Grand Slam-finaler. Som 19-åring debuterte hun i Wimbledon, hun kom til finalen der hun møtte den franske verdenseneren, Suzanne Lenglen. Fry tapte med 2-6, 0-6 i en kamp som kun varte i 26 minutter og Lenglen vant sin sjette singletittel i Wimbledon.

I 1927 var hun i doublefinalen sammen med den 16-årige, britiske Betty Nuthall i Det amerikanske mesterskapet. De tapte for Kathleen Godfree / Ermyntrude Harvey med 1-6, 6-4, 4-6. Sin tredje og siste Fry spilte sin tredje Grand Slam-finale i 1929 i Wimbledon. Hun spilte mixeddouble sammen med Ian Collins, de tapte til Francis Hunter / Helen Wills med 1-6, 4-6.

Joan Fry deltok på det britiske Wightman Cup-laget 192527 og 1930.