Jiří Dienstbier
| Jiří Dienstbier | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Dienstbier i 2009. | |||
| Født | 20. apr. 1937[1][2][3][4] Kladno[3][5][6][7] | ||
| Død | 8. jan. 2011[1][2][3][4] (73 år) Praha[8][3][5][7] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, politiker, skribent, oversetter | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Karlsuniversitetet i Praha Université de Bourgogne | ||
| Far | Jiří Dienstbier | ||
| Barn | Jiří Dienstbier | ||
| Parti | Česká strana sociálně demokratická | ||
| Nasjonalitet | Tsjekkia Tsjekkoslovakia[6] | ||
| Medlem av | Výbor na obranu nespravedlivě stíhaných | ||
| Utmerkelser | Den tsjekkiske republikks fortjenstmedalje Æreslegionen Verdens pressefrihetshelter (2000) Æresborger i Kladno Berliner Bär (1992) | ||
| Nettsted | web | ||
Jiří Dienstbier (født 20. april 1937 i Kladno, Sentralbøhmen, Tsjekkoslovakia, død 8. januar 2011 i Praha i Tsjekkia) var en tsjekkisk politiker, dissident og journalist.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Dienstbier, hvis far var lege (eller embedsmann, ifølge andre kilder[9]), studerte filosofi ved Karsluniversitetet i Praha, og var utenrikskorrespondent for den statlige tsjekkoslovakiske kringkastingen mellom 1960 og 1968.[9] Men mistet både jobben og sitt medlemskap i kommunistpartiet (som han ble medlem av i 1958) for å ha vært tilhenger av Prahavåren og for å ha kritisert Warzsawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968.[10][9] Ettersom han ikke lenger kunne arbeide som journalist, overlevde han ved å arbeide bl.a. som vaktmester frem til det kommunistiske styret kollapset i 1989.[11][12]
Dienstbier, som var en av de som undertegnet Charta 77, ble i 1979 fengslet i tre år «for subversiv aktivitet mot fedrelandet».[13] Etter kommunismens fall ble Dienstbier utnevnt til Tsjekkoslovakias første ikke-kommunistiske utenriksminister, en stilling han innehadde frem til 1992.[14]
Mellom 1998 og 2001 var han FNs kommissær for menneskerettigheter i det tidligere Jugoslavia og senere spesialutsending.[15]
I 2008 ble Dienstbier valgt til det tsjekkiske senatet som representant for hjembyen Kladno og denne byens region.
Hans sønn, Jiří Dienstbier jr., er også politiker.[16]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Regional Database of the Central Bohemian Research Library in Kladno, SVKKL authority ID p0201584-Dienstbier-Jiri-19372011, besøkt 20. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Jiri Dienstbier, Munzinger IBA 00000019295, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 61450, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn99240000163, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Jirí Dienstbier: Czech politician who supported the ‘Prague». The Independent (engelsk). 18. januar 2011. Besøkt 25. oktober 2017.
- ^ Dempsey, Judy (2011). «Jiri Dienstbier, Czech Dissident, Is Dead at 73». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 25. oktober 2017.
- ^ Janicek, Karel (9. januar 2011). «Jiri Dienstbier, helped toppled communist rule in Czechoslovakia, dies at 73». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 25. oktober 2017.
- ^ Laber, Jeri (16. februar 2005). The Courage of Strangers: Coming of Age With the Human Rights Movement (engelsk). PublicAffairs. ISBN 9781586489663.
- ^ «From Dissident To Diplomat». RFE/RL (engelsk). Besøkt 25. oktober 2017.
- ^ «A Czech's career». The Economist. 13. januar 2011. ISSN 0013-0613. Besøkt 25. oktober 2017.
- ^ Avis, Peter (24. januar 2011). «Jiri Dienstbier obituary». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 25. oktober 2017.
- ^ «Jiří Dienstbier | Government of the Czech Republic». www.vlada.cz (engelsk). Besøkt 25. oktober 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Senatets hjemmeside
- Personlig webside
- Jiří Dienstbier Minneord The Independent- 18 January 2011