Jisre'el

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jesabel blir drept i Jisre’el, illustrasjon ved Gustave Doré.

Jisre’el er en israelittisk bosetning og borg som er lokalisert i Bibelen og av arkeologi på en lav høyde i den sørlige enden av Jisreeldalen (dalen har navn etter borgen) i dagens Israel.[1] Arkeologene David Ussishkin og John Woodhead, som har gjort undersøkelser, mener at Jisre’el var en festning som tjente som kavaleribase for kong Akab av Israel.[1]

Bibelsk redegjørelse[rediger | rediger kilde]

I henhold til Andre Kongebok 9:1-37[2] etter at Jehu av Israel har drept kong Joram konfronterte han dronning Jesabel i Jisre’el. Han fikk hennes tjenere til å kaste henne ut av vinduet, og på bakken ble hun trampet av hester og liket spist av hunder til det var bare skallen, hendene og føttene igjen av henne.

I Andre Kongebok 10:8[3] beordret Jehu at 70 etterkommere av kong Akab av Israel skal bli myrdet, og at deres hoder skal bli sendt til den nye kongen i Jisre’el og stablet dem opp: «Legg dem i to hauger foran porten til i morgen!»

Lokaliseringen av stedet, strategisk plassert med utsikt mot nord og øst, hadde strategisk betydning i oldtiden da handelsvegen fra Egypt til Syria og Mesopotamia passert gjennom Megiddo, Beth Shean og langs Jisreeldalen.[1] Vann var tilgjengelig fra en cisterne på innsiden av murene og ved en vannkilde fra nordøst ved festningen. På grunn av den strategiske plasseringen, nok av vann og gode gressmarker i dalen mener arkeologene Ussishkin og Woodhead at Jisre’el ble benyttet som hovedkvarter for kong Akabs kavaleri og stridsvogner.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Tårnet i ruiner i Jisre’el slik det ble avbildet på 1880-tallet.

Jisre’el som festning ble bygget en gang på 800-tallet f.Kr., muligens i løpet av tiden til kong Omri av Israel, men helt sikkert under styret til kong Akab og hans dronning Jesabel, og deres sønn kong Joram. Festningen ble ødelagt kort tid etterpå, muligens av arameere på slutten av 800-tallet f.Kr.[4] Keramikk som har blitt funnet innenfor murene i løpet av utgravningene er blitt datert til denne perioden.[1]

Festningen ble bygget på stedet hvor det eksisterte en liten landsby i tidlig bronsealder, ca 2750-2300 f.Kr., og sen bronsealder, ca 1550-1150 f.Kr.[1]

Nonnen og pilegrimen Egeria besøkte Jisre’el på 400-tallet e.Kr. og rapporterte at «graven i Jisre’el er steinet av alle til denne dag».[1]

Under den bysantinske tiden var det fortsatt en landsby der, og under korsfarertiden tilhørte den tempelridderordenen, og under den arabiske perioden hadde landsbyen navnet Zir'in, avledet fra oldtidens navn Jisre’el. En «vakker korsfarerkirke står fortsatt hovedsakelig intakt».[1] Den spanske rabbineren Benjamin av Tudela besøkte Jisre’el i 1165 og rapporterte at en jødisk mann, «bleker av yrke», levde der.[5] Det var sete for et stort befestet tårn i osmansk tid. I løpet av Den arabisk-israelske krig 1948 var landsbyen Ze'rin «en sentral base for arabiske styrker» og ble til sist erobret og området rensket.[1]

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

Levningene av Tel Jisre'el, utsyn østover mot Gilboa.

Arkeolog David Ussishkin ledet en utgravning av Jisre’el. I 1987 avdekket en bulldoser som arbeidet i nærheten tilfeldigvis en udekket oldtidsstruktur og en redningsutgraving ble utført som førte til den betydelige undersøkelsen under ledelse av Ussishkin i over seks sesonger fra 1990 til 1996.

En mur med en struktur med sidehengt vindu og fire tilstående tårn omga festningen, bygget med en kombinasjon av velskårne naturstein, steinblokker og mindre stein, og et øvre nivå av murstein. Festningen innringet et område på bortimot 45 000 m2. Den var 860' lang og 470' i bredden og forsvart av en bratt bakke i nord og en vollgrav som var 20' dyp og festningsvoll på de tre andre sidene.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j Ussishkin, David: «Jezreel — Where Jezebel Was Thrown to the Dogs», Biblical Archaeology Review Juli / August 2010.
  2. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 9:1-37
  3. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 10:8
  4. ^ Na'aman, Nadav (1987): «Historical and Literary Notes on the Excavation of Tel Jezreel», Tel Aviv 24, ss. 122-128.
  5. ^ Asher, Adolf, (1840): The Itinerary of Rabbi Benjamin of Tudela, Hakesheath, New York, s. 80.