Jinpubanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jinpubanens opprinnelige utgangsstasjon i Tianjin, Tianjin vestbanegård.

Jinpubanen (forenklet kinesisk: 津浦铁路, tradisjonell kinesisk: 津浦鐵路, pinyin: Jīnpǔ Tiělù) er den opprinnelige jernbanestrekningen fra Tianjin i nord til Pukou i provinsen Jiangsu i Kina.

Under en konferanse i London i september 1898 bestemte britiske og tyske kapitalister seg for å bygge en jernbane fra Beijings havneby Tianjin til Zhenjiang 镇江. I mai 1899 gikk Qingdynastiet med på finansieringen av byggingen og til en rekke banklån. I 1908 ble planene endret slik at endepunktet i sør skulle være Nanjings forstad Pukou, som ligger på nordre bredd av Yangtzefloden. Byggingen tok til i 1908 med tyskeren Julius Dorpmüller som sjefsingeniør, og strekningen ble ferdigstilt i 1912. Den fikk 85 stasjoner, hvorav 31 i provinsen Shandong.

Jernbanetrafikken måtte transporteres på ferjelektere over Yangtze til Nanjing for der å knyttes til jernbanelinjene som utstrålte fra Nanjing. Slik var ordningen helt til byggingen av en kombinert vei- og jernbanebro over elven i 1968.

Jinpubanen utgjør nå hoveddelen av Jinghubanen (fra Beijing til Shanghai).