Jim Hall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jim Hall
James Stanley Hall
Jim Hall
Jazzgitaristen Jim Hall i 2005
Født 4. desember 1930
USABuffalo, New York
Død 10. desember 2013 (83 år)
Sjanger Cool jazz

Mainstream jazz

Gitarjazz
Instrument Jazzgitar
Aktive år 1950-tallet – 2000-tallet
Band
Dukes Of Dixieland

Jim Hall (født 4. desember 1930 i Buffalo, New York, død 10. desember 2013) var en amerikansk jazzgitarist.

Inspirasjonskilder[rediger | rediger kilde]

Hans første store inspirasjonskilde var gitaristen i Benny Goodmans orkester Charlie Christian før han senere hørte Charlie Parker og ble kjent med be-bop-sjangeren. Hall mente selv at han aldri kunne bli en bra bebopgitarist, pga begrensede tekniske ferdigheter.[trenger referanse] I stedet brukte han sitt intellekt og sin musikalitet til å finne fram til en meget personlig stil.[trenger referanse]

Hall som «piano-substitutt» i musikken[rediger | rediger kilde]

I jazzsammenheng er det vanligste å benytte seg av piano som akkord-instrument. Hall har ofte blitt benyttet av mange legendariske jazz-artister for å erstatte piano-akkompagnementet i bandsammenheng.[trenger referanse] Her har han bidratt med sitt helt spesielle sound, ved å skape et mykere og varmere lydbilde (klang), eksempelvis innspillinger med bl.a Jimmy Guiffre, Paul Desmond, Sonny Rollins og Art Farmer.[trenger referanse]

Hall som gitarist og musiker[rediger | rediger kilde]

Teknisk sett benytter Hall seg av tynnere strenger enn konvensjonelle jazzgitarister, noe som innbyr til mer bruk av legatoteknikker, dvs mere bruk av venstre hånd i stedet for å slå an hver tone med f.eks et plekter.[trenger referanse] Han bygger ofte sine soli opp av små motiver, som han igjen utvikler igjennom hele soloen. Hans improvisasjoner har også ofte en klar struktur.[trenger referanse]

Diskografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Concierto (1975 – Jim Hall)
  • Undercurrent (1962 – Jim Hall & Bill Evans)
  • Live at Village West (1984 – Jim Hall & Ron Carter)
  • The Bridge (1961 – Sonny Rollins)
  • By arrangement (1998 – Jim Hall)
  • Live! (1975 – Jim Hall)
  • Jim Hall & Pat Metheny (1999)
  • Jim Hall & Basses (2001)
  • Interplay (1962 – Bill Evans)
  • Good Friday Blues (1960 – The Modest Jazz Trio (også ved navnet Jim Hall Trio))