Jia Sidao

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jiǎ Sìdào (tradisjonell kinesisk: 賈似道; forenklet kinesisk: 贾似道; 1213-1275) var en kinesisk embedsmann og statsminister under Det sørlige Sòng-dynastiet. Han dominerte Sòng-hoffet fra 1260 til 1273, etter først å ha blitt forfremmet til statsminister siden hans søster var en av konkubinene til keiser Lizong av Song. Han ble kjent for sin korrupsjon og udugelighet, og han ble berømt for sin innblanding i beleiringen av Xiangyang, hvor han hindret Sòng-hoffet i å få vite den sanne situasjonen og ble slik ansvarlig for nederlaget. I tillegg fremmet han en landnasjonaliseringspolitikk, som ble upopulær blant konfucianerne, som ønsket lave skatter og at staten skulle ha en begrenset rolle. Senere, under slaget ved Yihu, førte hans udugelighet til at restene av Sòng-hæren ble beseiret og at Yuán-dynastiets soldater kunne fortsette mot hovedstaden Lin'an. Han ble henrettet for sitt nederlag i dette slaget.