Jia Lanpo
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jia Lanpo (kinesisk: 贾兰坡, født 25. november 1908 i Yutian i provinsen Hebei i Kina, død 8. juli 2001) var en kinesisk paleontolog, antropolog og prehistoriker.
Professor Jia var en av grunnleggerne av kinesisk antropologi.[1]
I april 1931 ble han med på utgravingene etter Pekingmennesket i Zhoukoudian, og samarbeidet der med flere av verdens mest kjente antropologer den gang, blant annet med Pierre Teilhard de Chardin, Henri Breuil, Davidson Black, Franz Weidenreich og Pei Wenzhong. Han overtok etter sistnevnte som leder av Zhoukoudian-utgravningene i 1935. Etter 1949 innehadde han mange ledende akademiske stillinger.
Hans kremerte levninger ble begravet i Zhoukoudian ved siden av sine kolleger Pei Wenzhong og Yang Zhongjians aske.
Verker i utvalg [rediger]
- Early Man in China
- The Story of Peking Man
