Jernbaneulykken i Getå

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Getå-ulykken
Loket vid järnvägsolyckan i Getå 1918.jpg

Lokomotivet F1200 hadde sporet av og havnet på en landevei. De fremste vognene ligger utbrente bak lokomotivet, bistrovognen står og heller i 45 graders vinkel.

Detaljer
Dato  1. oktober 1918
Ulykkessted  Getå, Sverige
Jernbanelinje  Åby-Krokek
Type ulykke  Avsporing
Årsak  Jordskred
Tog
Antall tog  1
Passasjerer  170
Omkomne  42
Skadde  41

Jernbaneulykken i Getå inntraff 1. oktober 1918 i Getå i nåværende Norrköping kommune, og er den verste jernbaneulykken i Sverige noen gang. Minst 42 personer omkom. Det eksakte antallet har ikke blitt fastslått.

Ulykken skjedde da et lokomotiv med sju vogner sporet av og falt ned på en landsvei. Glødende kull og gass som strømmet ut antente vognene, hvor mange av passasjerene satt fastklemt.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jernbanestrekningen mellom Åby og Nyköping ble åpnet 1. oktober 1913. Strekningen mellom Åby og Krokek hadde i forbindelse med byggingen vært gjennom geologiske undersøkelser, da det var risiko for ras der jernbanen skulle gå langs en forkastningsskrent langs Bråvikens strand. Våren 1918 hadde vært tørr, vannstanden i Bråviken hadde sunket, og bakken hadde tørket ut, noe som gav opphav til tørrsprekker i grunnen. September ble derimot uvanlig regnfull, så bakken ble gjennombløtt. Grunnen under jernbanevollen besto av leire, som på grunn av regnet hadde fått redusert bæreevne.

Ulykken[rediger | rediger kilde]

Klokken 18.26 hadde tog 2138 passert uten at noen ombord hadde merket noe unormalt. De første tegnene på at noevar i ferd med å skje, var da konduktøren ved Getå mellom 18.33 og 18.40 hørte støy i telefonledningene. Omtrent 12.50 passerte (en bruggskjuts, overs. trengs) stedet uten å merke til noe ras. Mellom 18.52 og 18.55 hadde leiren under jernbanegrunnen gitt etter, og et ras inntraff. Omtrent 18.55 hadde telegrafnettet, som gikk langs jernbanen, blitt brutt.

Tog 422 hadde gått fra Malmö klokken 07.00. I Mjölby ble lokomotivet byttet ut, fra et F1271 til et F1200. I Norrköping var toget 12 minutter forsinket.

Når et tog forlot en stasjon, ble alltid neste stasjon kontaktet via telegrafnettet med meldingen «Tog ut». Toget skulle ha forlatt Åby 18.44, men siden toget var forsinket, forlot det ikke Åby før 18.54. Omtrent da forsøkte stasjonen i Krokek å få kontakt med stasjonen i Åby for å høre hvorfor det ikke hadde kommet noe «Tog ut», men de fikk ikke kontakt. Klokken 18.59 hørte stasjonsvakten en voldsom støy.

Ved avsporingsstedet var hastigheten anslagsvis 65-70 kilometer i timen. Lokomotivet F1200 sporet av, Kjører ned på landeveien og blir liggende på høyre side. De to siste vognene blir igjen på jernbanesporet, bistrovognen blir stående i 45 graders vinkel mellom jernbanegrunnen og landeveien, mens de øvrige vognene blir knust. Lokføreren Wahlström slår hodet i ulykken og får en hjernerystelse, men lykkes likevel å ta seg ut av lokomotivet. Konduktøren Strøm var ved ulykkestidspunktet i den siste vognen. Han tar seg ut og treffer lokføreren ved lokomotivet, som forteller at fyrbøteren Carlsson ligger begravet under kullet. Ström legger i vei mot Åby for å underrette om det som hadde skjedd, og treffer underveis jernbanevakten Andersson, som ringer til Åby fra en villa i nærheten og meddeler om hendelsen. Fra jernbanevaktstua øst for ulykkesstedet kommer jernbanevakten Eriksson. Hans kone hadde tatt ned bommene ved en jernbaneovergang i nærheten og sto og ventet på toget, da hun syntes hun hørte at toget stanset. Eriksson hadde da med rask gange tatt seg mot ulykkesstedet, og når han ser telegrafstolpene helle, forstår han at noe alvorlig hadde skjedd. Etter at han hadde sett at toget hadde sporet av, skyndte han seg til Getå stasjon for der å underrette stasjonen i Krokek om ulykken.

I mellomtiden hadde glør fra lokkjelen antent de avsporede vognene nærmest lokomotivet. Belysningen i vognene på den tiden ble drevet av acetylengass, og da den utstrømmende gassen ble antent, brant vognene som fakler. Mange som satt fastklemt i vognene, ble hjulpet ut, men mangebrant også inne da brannen spredte seg. Brannen ble snart så stor at man kunne se den fra Norrköping, der arbeiderne på Tuppens väfverier samlet seg på fabrikktaket. Av de omtrent 170 personene ombord på toget omkom 42 stykker. Dessuten var det fem savnede, der forsvinningen antas å ha en forbindelse med ulykken.

Ved stedet langs den gamle landeveien mellom Åby og Sandviken er det nå reist en minnestein. Den 10. oktober 1918 ble de omkomne som ikke kunne identifiseres, begravd på Norra kyrkogården i Norrköping. Over massegraven står det en fem meter høy stein av rød granitt fra Graversfors.

Lokomotivet lå igjen på ulykkesstedet fram til 15. november. Etter reparasjon ble det prøvekjørt 21. mai 1919 og var i tjeneste hos SJ fram til 1937, da lokomotivet ble solgt for 30 876 danske kroner til DSB i Danmark som brukte det i mange år. Det ble blant annet utsatt for flyangrep i nærheten av Korsør 1943. Lokomotivet vendte tilbake til Sverige i 1963, og befinner seg i dag på Sveriges järnvägsmuseum i Gävle.

Togets sammensetning[rediger | rediger kilde]

Minnesteinen ved ulykkesstedet. Fotograf: «Jordgubbe» fra svensk wikipedia.

Toget som var innblandet i Getå-ulykken besto av 11 enheter, lokomotivet inkludert:

  • Damplokomotivet F1200 (finnes bevart på Sveriges järnvägsmuseum i Gävle)
  • Postvognen DFo 1100 (ødelagt i ulykken)
  • Godsvognen F1 25591 (ødelagt i ulykken)
  • Personvognen C3d 2050 (ødelagt i ulykken)
  • Personvognen Co5 2039 (ødelagt i ulykken)
  • Personvognen Co1 1235 (ødelagt i ulykken)
  • Personvognen Co5 2044 (ødelagt i ulykken)
  • Bistrovognen ABo3 2466 (reparert etter ulykken, skrotet 1960)
  • Sovevognen Bo1 1015 (uskadet etter ulykken, skrotet 1949)
  • Personvognen BCo 1429 (uskadet etter ulykken, skrotet 1963)
  • Ekstra godsvogn G3 19003 (uskadet, skrotet 1952)

De fleste omkomne reiste i vognene 2039 og 1235, siden disse slo hverandre i stykker ved avsporingen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Wegmann, Rolph. Getå 1918. Den stora tågolyckan. Railair Research 1998. ISBN 91-973446-0-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]