Jernbanelinjen Hamburg–Hannover

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jernbanelinjen Hamburg–Hannover
Strekningen på et kart fra 1899.
Info
TypeJernbane
UtgangsstasjonHamburg
EndestasjonHannover
Drift
Åpnet18471872
EierDeutsche Bahn
Type trafikkPerson- og godstrafikk
Teknisk
Kjørestrøm15 kV 16,7 Hz
Lengde176 km
Lengde dobbeltspor176 km
Høyeste hastighet200 km/t

Jernbanelinjen Hamburg–Hannover er en tysk jernbanestrekning mellom Hamburg og Hannover.

Linjen er en av Niedersachsens viktigste jernbanestrekninger og forbinder byene Hamburg, Lüneburg, Uelzen, Celle og Hannover. Hovedstrekningen mellom Harburg og Celle ble åpnet 1. mai 1847, etter at strekningen Hannover – Lehrte – Celle allerede hadde blitt åpnet 15. oktober 1845. Den kortere forbindelsen mellom Langenhagen og Celle ble åpnet 15. mai 1938.

Deler av strekningen er utbygd for en topphastioghet på 200 km/t.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
Vis V veier, nei H historikk, nei D driftsanlegg nei
Forbindelsesbanen fra Hamburg-Altona stasjon S11 S21 S31
City-S-Bahn fra Hamburg-Altona stasjon S1 S2 S3
355,3 Hamburg Hauptbahnhof
til Berlin og til Lübeck S1 S11 S2 S21 S3 S31
Amsinckstraße
depot
Oberhafen
fra Hammerbrook S3 S31
Godsbane Hamburg
Norderelbbrücke
til Steinwerder
Müggenburger Durchfahrt
351,5 Veddel
351,5 Veddel
Wilhelmsburger Reichsstraße
Wilhelmsburger Dove-Elbe
348,6 Hamburg-Wilhelmsburg
348,6 Hamburg-Wilhelmsburg
Süderelbbrücke
Harburger Umgehung
fra Cuxhaven
Großmoordamm
343,3
169,4
Hamburg-Harburg S3 S31 til Cuxhaven
Harburger Umgehung
til Bremen
grense Hamburg/Niedersachsen
164,8 Meckelfeld
start høyhastighetsstrekning
Europavei 22
161,6 Maschen
Maschen skiftestasjon
Godslinje til Buchholz
158,2 Stelle
154,9 Ashausen
150,5 Winsen (Luhe)
til Marschacht
til Hützel
143,6 Radbruch
137,4 Bardowick
fra Buchholz
Lüneburg industri- og havnebane
Lüneburg industri- og havnebane
Ilmenau
Ilmenau
til/fra Lübeck
til/fra Lübeck
fra Lüneburg havn og fra Bleckede
131,6 Lüneburg (vest- og østside)
til Soltau
til Dannenberg
125,9 Deutsch Evern
Ilmenau
118,6 Bienenbüttel
slutt høyhastighetsstrekning
109,2 Bad Bevensen
Emmendorf
fra Uelzen havn (tidl. fra Dannenberg)
fra Bremen
96,4 Uelzen
til Gifhorn og til Stendal
til Gifhorn og til Stendal
Soltauer Straße
start høyhastighetsstrekning
Gerdau
90,2 Klein Süstedt
85,5 Suderburg
fra Werk Neulüß og fra Hohenrieth
73,2 Unterlüß
61,7 Eschede
50,9 Garßen
fra Soltau
Celler Straße / Harburger Heerstraße
fra Wittingen
44,1
41,2
Celle
Neustadt / Bahnhofstraße
til Wietzenbruch (tidl. Schwarmstedt og Verden (Aller))
til Gifhorn
til Braunschweig
34,2 Dasselsbruch
31,1 Burgwedel-Hasenwechsel
Ehlershausen
An der Bundesstraße
Otze
27,7 Moor (- 1964)
21,9 Großburgwedel
Europavei 45
17,5 Isernhagen
Burgdorf
Heidebanen fra Walsrode
12,0 fra Hannover lufthavn
11,4 Langenhagen-Pferdemarkt
11,4 Langenhagen-Pferdemarkt
9,9 Langenhagen-Mitte
Aligse
Flughafenstraße
Europavei 30
7,9 Hannover-Vinnhorst
Lehrte til Braunschweig og til Berlin
Hannover-Ahlten
Europavei 45
Hannover-Misburg
Hannover-Misburg
Mittellandkanal
Hannover-Ledeburg
til Göttingen og til Altenbeken
Hannover-Herrenhausen/Karl Wiechert-Allee
Karl Wiechert-Allee
fra Bremen og fra Minden
Hannover-Hainholz
Hannover-Nordstadt/Kleefeld
0,0 Hannover
Sydbanen (Hannover) til Göttingen
til Altenbeken

Planlagt nystrekning[rediger | rediger kilde]

I oktober 1962 foreslo gruppen «Gruppe für allgemeine Studien» at det burde bli bygget en Høyhastighetslinje mellom Hamburg og Hannover. Den nye strekningen skulle være 27 kilometer kortere og la tog kjøre med en hastighet på 200 km/h, og dermed redusere reisetiden med en time.[1][2][3]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Die weiteren Pläne der Neuen [sic] Bahn. In: Bahn-Special, Die Neue Bahn. Nr. 1, 1991, Gera-Nova-Verlag, München, S. 78 f.
  2. ^ Konsortium Anschubgruppe Transrapid (Hrsg.): Transrapid [sic] Anwendungsstrecken. Hamburg – Hannover, Essen – Bonn. Ergebnisbericht. Juni 1989, S. I
  3. ^ Meldung Transrapid: Doch nicht im Norden?. In: Eisenbahn-Kurier, Heft 10/1988, S. 43 f.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eisenbahn- und Verkehrsatlas von Europa, J. J. Arnd, Leipzig 1897.