Jens Peter Broch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jens Peter Broch
Født6. nov. 1819Rediger på Wikidata
Død15. mars 1886Rediger på Wikidata (66 år)
BeskjeftigelseLingvist, professor Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
FarJohan Jørgen Broch
SøskenOle Jacob Broch
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Jens Peter Broch (født 6. november 1819 i Kristiansand, død 15. mars 1886) var en norsk orientalist og språkforsker, spesialist på semittiske språk.[1]

Sammen med broren (Ole Jacob Broch, senere professor i matematikk) gikk han tre år på Kristiansand katedralskole, før familien i 1833 flyttet til Kristiania. Der begynte de på den private Overlærer Møllers institut som Ulrik Wilhelm Møller (1791–1853) hadde startet i 1822. Jens studerte derpå til cand.theol. i 1843 og ble lærer ved Nissens latin- og realskole som broren Ole nettopp hadde startet. Fra 1845 ble han universitetsstipendiat ved Det Kongelige Frederiks Universitet, dets andre lærer i orientalske/østerlandske språk, spesielt arabisk da. Han studerte utenlands og gjestet, blant annet hos Heinrich Leberecht Fleischer (1801–1888) i Leipzig, samme stedet der den kjente testamente-tolker Carl Paul Caspari (1814–1892) oppholdt seg 1834–1838 og i 1842 mottok sin doktorgrad. Brochs og Casparis erfaringer fra Leipzig inspirerte forresten den senere professor i hebraisk, Elias Blix (1836–1902) til å komme ned og være 1871–1872.[2] Broch hadde også et lengre utenlandsopphold fra 1853 til 1855. Til det nystartede Videnskabs-Selskabet i Christiania ble han innvalgt i 1859, og til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1877. Han ble ekstraordinær lektor i 1865 og full professor i 1876. Hans hovedarbeide er en meget omhyggelig utgave av Zamakhsharis grammatiske verk Al-Mufassal (1879).

Han var sønn av oberstløytnant/krigskommissær og stortingsrepresentant Johan Jørgen Broch (1791–1860) og Jensine Laurentze Bentzen (1790–1877). Hans bror Ole Jacob Broch (1818–89) ble professor i matematikk ved samme universitet som Jens (Oslo), og de bygde hver sin bolig i «Professorbyen» (se Gamle Aker); Jens bygde Fridarheim og Ole bygde Fagerheim. Selv giftet Jens seg i 1847 med Louise Joachime Müller (1827–1913), datter av kaptein Otto Fredrik Müller (1782–1854) og Vilhelmine Hedevig Bech (1796–1880) av Müller (slekt). De hadde ingen barn, men en pleiedatter Hedvig Bie (født Solberg) som var konens søsterdatter.[3]

Se Broch (slekt)

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]