Jens Bolling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jens Bolling
Født 23. juli 1915
Norge Levanger i Nord-Trøndelag
Død 1992 (77 år)
Yrke Skuespiller

Jens Bolling (født 23. juli 1915 i Levanger i Nord-Trøndelag, død 13. desember 1992) var en norsk skuespiller.

Bolling var ansatt ved Nationaltheatret fra 1936 til 1945, og i 1961, samt ved det idealistiske Studioteatret i Oslo fra 1945 til 1949. Han ble deretter sjef ved Rogaland Teater i Stavanger, der han var fra 1949 til 1951. Han var dessuten ansatt ved Den Nationale Scene i Bergen fra 1954 til 1956.

Bolling arbeidet siden frilans, også med skuespilleroppdrag innen film og hørespill, blant annet i Arne Skouens filmsuksess Ni liv fra 1957. Jens Bolling ble særlig kjent gjennom flere radio- og fjernsynsprogram på 1960- og 70-tallet der han fortalte norske folkeeventyr for barn. Flere av opplesningene er siden utgitt som lydbøker på CD. Som barnetimeonkel hadde han med seg hunden «Bonzo» i studio.

Jens Bolling var medredaktør av bokserien Vi leser eventyr som kom i 1962. I 1983 utgav han Teater i krig på Cappelen forlag. Bolling fikk Teskjekjerringprisen i 1985.

Han har to barn (Gry og Sissel) fra sitt første ekteskap med Ingrid Bothner, en sønn (kunstmaler Svein Bolling) med sin andre kone Liv Dommersnes (f. Strømsted) og en sønn (Terje) fra sitt ekteskap med skuespillerinnen Marit Bolling.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]