Jenny Garfjeld
| Jenny Garfjeld | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. nov. 1877 Lyngen kommune | ||
| Død | 27. juni 1946 (68 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Redaktør | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jenny Marie Garfjeld (født 10. november 1877 i Lyngen, død 27. juni 1946 i Oslo[1]) var blant de første kvinner som markerte seg i norsk presse. Hun var i flere år de-facto-redaktør i avisen Nordlys i Tromsø, og en av de første kvinnene som stilte til valg for Arbeiderpartiet. På sine eldre dager endte hun i Nasjonal Samling.
Garfjeld var datter av det ugifte paret Frants Johannessen Sepänen (født 1856) og Anna Brita Jakobsdatter (født 1853). Hun vokste opp i Lyngen som pleiedatter av Jørgen Garfjeld, en av sogneprest Alfred Eriksens medarbeidere og allierte. Da Eriksen i 1902 startet avisen Nordlys på Karlsøy, ble Jenny Garfjeld knyttet til avisen som ekspeditør og forretningsfører. Da var hun om lag 25 år gammel.
Året etter flyttet Nordlys til Tromsø. Der skulle avisen i løpet av de nærmeste årene innta posisjonen som den raskt voksende arbeiderbevegelsens organ. Da Eriksen i 1903 som en av de aller første Arbeiderparti-representantene ble valgt inn på Stortinget og dro til hovedstaden, fikk Garfjelddet i praksis ansvaret for avisen. Mens Eriksen fortsatt sto som redaktør i navnet, var Garfjeld uten tittel og uten formell ansettelse de-fakto-redaktør det meste av tiden i årene fram til 1910. Reidun Kvaale regner Garfjeld som den fjerde norske kvinnelige avisredaktør.[2]
En arbeideravis styrt av en enslig kvinne var som en rød klut for avisens tre borgerlige konkurrent-aviser i Tromsø. Som skyteskive for de borgerlige avisene måtte hun tåle personlige angrep og lite smigrende omtaler som «et stakkars ensomt Kvindemenneske».[3]
I 1907 stilte hun til kommunevalget på en egen kvinneliste. Hun ble ikke valgt. men kvinnelisten vakte mye oppmerksomhet. To år senere sto hun på førsteplass på partiets liste ved stortingsvalget, da kvinner for første gang var valgbare til Stortinget. Dette var to år før vedtaket om allmenn stemmerett for kvinner. I andre valgomgang fikk hun 267 av 1945 stemmer.[4] Det ble ansett som et oppsiktsvekkende bra resultat for Garfjeld og Arbeiderpartiet.
I 1910 forlot hun Tromsø og reiste til USA. Da hun vendte tilbake til Norge i 1913, slo hun seg ned i Oslo. Der gikk hun inn i en avisjobb sammen med Alfred Eriksen. Han hadde året før blitt ekskludert fra Arbeiderpartiet og forsøkte seg nå med ny avis. Tittelen var Dagens Liv. Garfjeld ble forretningsfører. Avisen gikk imidlertid snart inn.
I 1914 begynte Garfjeld i Norges Kooperative Landsforening (NKL). Der hadde hun også vervet som de ansattes representant i NKLs styre. Hun kom etter hvert på kant med ledelsen og fikk avskjed i 1926.
Senere startet hun kjøkkenutstyrsforretning i Oslo.
Under den andre verdenskrig var den aldrende Garfjeld aktiv nasjonalsosialist, med medlemskap i Nasjonal Samling (NS).[5] Hun var blant annet på turne for NS nordpå, før okkupasjonsmakten brente Finnmark og hennes tidligere hjem i Troms.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Aftenposten, lørdag 29. juni 1946
- ^ Kvaale, Reidun (1927-1984) (1986). Kvinner i norsk presse gjennom 150 år. Oslo: Gyldendal. s. 41. ISBN 8205167214.
- ^ Side 107. Flammende budbringer : Nordlys gjennom 100 år, 2003, ISBN 82-91668-19-1
- ^ Side 104. Flammende budbringer : Nordlys gjennom 100 år, 2003, ISBN 82-91668-19-1
- ^ Norsk biografisk leksikon