Jeniseiske språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jeniseiske språk
Brukt i Russland
Region Sentrale Sibir
Antall brukere 190
Lingvistisk klassifikasjon Dené-jeniseisk
Videre inndeling
Inndeling Nordjeniseiske språk
Sørjeniseiske språk

Portal: Språk

Jeniseiske språk er en språkgruppe i språkfamilien dené-jeniseiske språk, og snakkes i det sentrale Sibir. Det eneste gjenlevende jeniseiske språket i dag er ketisk. Ifølge Ethnologue ble det talt av mellom 550 og 990 mennesker i 1995. Under folketellingen i 2002 ble det talt av 190 mennesker av en etnisk befolkning på 1 494.[1]

Språkforskeren Edward Vajda la i mars 2008 fram resultatene av mer enn ti års forskning på ketisk, og konkluderer med at de jeniseiske språkene er i slekt med na-dené-språkene i Nord-Amerika, og med disse danner familien dené-jeniseiske språk.[2] Vajdas avhandling er blitt tatt godt imot av forskere som har studert både jeniseiske og na-dené-språk, og av andre anerkjente språkforskere.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

  • Nordjeniseiske språk
  • Sørjeniseiske språk
    • Kottisk-assanisk
    • Arinsk-pumpokolsk

Bare to av de jeniseiske språkene overlevde inn i det 20. århundre: Ketisk og yughisk. Yughisk ble talt av bare 2-3 personer i 1991, og regnes nå som utdødd.

Andre jeniseiske språk[rediger | rediger kilde]

1600-tallet omfattet den jeniseiske språkfamilien flere enn de seks språkene vi kjenner idag. Jeniseiske språk ble også talt av folkegruppene buklin, yarin, yastin, baikot, ashkyshtym gruppen blant de tyrkisk-talende bachat teleutene og av koibal-kyshtym gruppen blant de ellers samojedisk-talende koibalene.[3]

Nedtegnelser om pelsskatt som ble foretatt på 1600-tallet på vegne av den russiske Tsaren, har bevart mange jeniseiske personnavn og familienavn fra disse folkegruppene. Flere av klanene og stammene som dannet riket til de tyrkisk-talende khakassene,[4] før det ble integret i det russiske imperium i 1707, inneholdt dusinvis av jeniseiske familienavn.[5]

Flere av khakassenes klaner (söök) bestod hovedsakelig av jeniseisk-talende folkegrupper: Sokhy var av arinsk opprinnelse, og aara og talchang var av et blandet arinsk-kirgisisk opphav. Yastiner, som snakket et jeniseisk språk, bidro til dannelsen av klanen chastykh, mens jeniseisk-talende Yariner bidro til etableringen av de tre klanene bokhty, childeeg og tiin. Blant Yarinerne fantes det også innslag av samojedisk, enten i form av talende personer eller låneord. Kottisk-talende og baikoser, som talte et ukjent jeniseisk språk, bidro til etableringen av det khakassiske seok ved navn Khodyg. Også koibalene var et folk med et jeniseisk språk[6][7]

Særpreg[rediger | rediger kilde]

På grunn av gjensidig kontakt, deler jeniseiske språk mange trekk med de tyrkiske språkene i det sørlige Sibir, de samojediske språkene og evenkisk. Felles trekk er nasal harmoni, spirantisering, og bruken av postposisjoner eller klitikoner som bisatser og subjunksjoner. De jeniseiske klitikoner ligner kasus-systemene til geografisk tilgrensende språkfamilier.

De jeniseiske språkene har blitt beskrevet både som tonespråk med inntil fire toner, og som språk uten toner. «Tonene» er ledsaget av glottalisering, vokal-lengde og mumlevokaler, ikke ulikt det rekonstruerte gammel-kinesiske språket, før utviklingen av sanne toner i kinesisk. De jeniseiske språkene har en ekstremt kompleks verbal morfologi, som i Eurasia bare forekommer i samme grad i Burushaski.

Morfologi[rediger | rediger kilde]

Personlige pronomen[rediger | rediger kilde]

1 entall 2 entall 3 maskulin entall 3 feminin entall 1 flertall 2 flertall 3 animat flertall
Ket āˑ(t) ūˑ
būˑ
ɤ̄ˑt ~ ɤ́tn ɤ́kŋ būˑŋ
Yugh āt ū
ɤ́tn kɤ́kŋ béìŋ
Kott dialekter ai au uju ~ hatu uja ~ hata ajoŋ auoŋ ~ aoŋ uniaŋ ~ hatien
Assan aj au bari  ? ajuŋ avun hatin
Arin ai au au  ? aiŋ itaŋ
Pumpokol ad u adu  ? adɨŋ ajaŋ  ?

Vokabular[rediger | rediger kilde]

Tabellene nedenfor viser enkelte tall og ord, samt rekonstruerte proto-former: [8][9]

Tall[rediger | rediger kilde]

Tall Nordlige språk Sørlige språk Rekonstruksjoner
Ketiske dialekter Yughisk Kottisk-assansk Arinsk-pumpokolsk
Sør Kottisk Assansk Arinsk Pumpokolsk Starostin
1 qūˑs χūs huːtʃa hutʃa qusej xuta *xu-sa
2 ɯ̄ˑn ɯ̄n iːna ina kina hinɛaŋ *xɨna
3 dɔˀŋ toːŋa taŋa tʲoŋa ~ tʲuːŋa dónga *doʔŋa
4 sīˑk sīk tʃega ~ ʃeːga ʃega tʃaga ziang *si-
5 qāˑk χāk kega ~ χeːga kega qala hejlaŋ *qä-
6 aˀ ~ à àː χelutʃa gejlutʃa ɨga aggɛaŋ *ʔaẋV
7 ɔˀŋ ɔˀŋ χelina gejlina ɨnʲa onʲaŋ *ʔoʔn-
10 qɔ̄ˑ χɔ̄ haːga ~ haga xaha qau ~ hioga hajaŋ *ẋɔGa
20 ɛˀk iːntʰukŋ inkukn kinthjuŋ hédiang *ʔeʔk ~ xeʔk
100 kiˀ ujaːx jus útamssa *kiʔ ~ giʔ / *ʔalVs-(tamsV)

Ord med rekonstruerte proto-former[rediger | rediger kilde]

Ord Nordlige språk Sørlige språk Rekonstruksjoner
Ketiske dialekter Yughisk Kottisk-assanisk Arinsk-pumpokolsk
Sør Nord Sentral Kottisk Assansk Arinsk Pumpokolsk Vajda Starostin Werner
BJØRK ùs ùːse ùːsə ùːʰs uča uuča kus uta *kʰuχʂa *xūsa *kuʔǝt'ǝ
VINTER kɤ̄ˑt kɤ̄ˑti kɤ̄ˑte kɤ̄ˑt keːtʰi  ? lot lete *kʷeˑtʰi *gǝte *kǝte
ULV qɯ̄ˑt  qɯ̄ˑti   qɯ̄ˑtə  χɯ̄ˑt boru (Tyrkisk) qut xotu *qʷīˑtʰi *qɨte (˜ẋ-) *qʌthǝ
  SNØSLEDE  súùl šúùl sɔ́ùl  čogar  čɛgar šal tsɛl *tsehʷəl      *soʔol *sogǝl (~č/t'-ʎ) 
LERKE sɛˀs šɛˀš sɛˀs šet čet čit tag *čɛˀç *seʔs *sɛʔt / *tɛʔt
ELV sēˑs šēˑš sēs šet sat tat *cēˑc *ses *set / *tet
STEIN tʌˀs tʌˀš čʌˀs šiš kes kit *cʰɛˀs *čɨʔs *t'ɨʔs
FINGER tʌˀq tʌˀχ tʰoχ ?  intoto  tok *tʰɛˀq *tǝʔq *thǝʔq
HARPIKS dīˑk dʲīk čik ? ? ? *čīˑk *ǯik (~-g, -ẋ) *d'ik
LYS kʌˀn kin ? lum ? *kʷɛˀn *gǝʔn- ?
PERSON kɛˀd kɛˀtʲ hit het kit kit *kɛˀt *keʔt ?
TO ɯ̄ˑn ɯ̄n in kin hin *kʰīˑn *xɨna *(k)ɨn
VANN ūˑl ūr ul kul ul *kʰul *qoʔl (~ẋ-, -r)  ?

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lewis, M. Paul (red.) (2009). «Ethnologue: Languages of the World, Sixteenth edition» (engelsk). Tex.: SIL International. Besøkt 9. september 2009. 
  2. ^ Edward Vajda (Mars 2008). «A Siberian Link with Na-Dene Languages» (engelsk). Dene-Yeniseic Symposium, Fairbanks, Western Washington University. Besøkt 9. september 2009. 
  3. ^ Vajda, 2001, Forord, side xiii
  4. ^ Butanajev 1994, side 79-90
  5. ^ Butanajev 1994, side 33-78
  6. ^ Butanajev 1994, side 7-11
  7. ^ Vajda 2001, side 73
  8. ^ Vajda, Edward J: Yeniseic substrates and typological accommodation in central Siberia, paper presentert ved MPI EVA, Leipzig, 18. september 2007
  9. ^ Starostin, Sergei A.: Праенисейская реконструкция и внешние связи енисейских языков [En Proto-Jeniseisk rekonstruksjon og de ytre relasjonene til de Jeniseiske språkene], Старостин, Сергей А. 1982, gjengitt i: Кетский сборник, red. Е.А. Алексеенко (E.A. Alekseenko). Nauka, Leningrad, side 44-237.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Butanaev, V.Ĭa.:Proiskhozhdenie khakasskikh rodov i familiĭ, Laboratoriia etnografi, NIS, AGPI, Abakan, 1994
  • Stachowski, Marek (1996). Über einige altaische Lehnwörter in den Jenissej-Sprachen. In Studia Etymologica Cracoviensia 1: 91-115.
  • Stachowski, Marek (1997). Altaistische Anmerkungen zum “Vergleichenden Wörterbuch der Jenissej-Sprachen”. In Studia Etymologica Cracoviensia 2: 227-239.
  • Stachowski, Marek (2004). Anmerkungen zu einem neuen vergleichenden Wörterbuch der Jenissej-Sprachen. In Studia Etymologica Cracoviensia 9: 189-204.
  • Stachowski, Marek (2006a). Arabische Lehnwörter in den Jenissej-Sprachen des 18. Jahrhunderts und die Frage der Sprachbünde in Sibirien. In Studia Linguistica Universitatis Iagellonicae Cracoviensis 123 (2006): 155-158.
  • Stachowski, Marek (2006b). Persian loan words in 18th century Yeniseic and the problem of linguistic areas in Siberia. In A. Krasnowolska / K. Maciuszak / B. Mękarska (ed.): In the Orient where the Gracious Light... [Festschrift for A. Pisowicz], Kraków: 179-184.
  • Vajda, Edward J: Yeniseian Peoples and Languages: A History of Yeniseian Studies with an Annotated Bibliography and a Source Guide, Routledge, 1. utgave, 14. september 2001, ISBN 0700712909, ISBN 978-0700712908